Russisk vekkelse, del 1

Kirke- og vekkelseshistorie er spennende! Her skal du få en liten smakebit av baptistenes historie i Georgia, som også er opprinnelsen til baptismen i Russland, og høre hvordan vekkelsen spredte seg til de andre landene i området:

I 1862 flyttet den tyske baptisten, Martin Kalweit (1833-1918), til Georgia, og slo seg ned i daværende Tiflis, nåværende Tbilisi. Her begynte han å holde gudstjenester for den tysktalende delen av befolkningen. Blant de aller første som omvendte seg og fant frelsen i Jesus, var Nikita I. Voronin (1840-1905), som er avbildet her.

Voronin tilhørte de såkalte molokanerne, eller melkedrikkerne, en gruppering innen Den ortodokse kirke, som understreket betydningen av å leve et liv i enkelhet. Han ble døpt i elven Kura som renner gjennom Tbilisi, 27.august 1867 i ly av nattemørket.

Melkedrikkerne
For å forstå opprinnelsen til baptismen i Russland må man gå litt tilbake i russisk historie og se nærmere på disse molokanerne. Til tross for den dominerende rollen Den ortodokse kirken hadde, var molokanerne etterkommere av pasifistiske bønder som nektet å ta del i militærtjeneste. De stilte også spørsmålstegn ved en rekke sider av ortodoks trosliv. I Den ortodokse kirke finnes det en rekke fastedager gjennom året. Disse bøndene brydde seg ikke så mye om å følge dem til punkt og prikke, og drakk melk også på fastedagene. Det førte til at Den ortodokse kirke satte navnet 'molokanerne' på dem, som kommer av det russiske ordet 'moloko' - melk.

Mokokanerne formet sine egne samfunn, hvor legpredikanter forkynte i deres gudstjenester.

Nikita I. Voronin
En av disse forkynnerne var Nikita I. Voronin. Han var kjent i Tbilisi som en ivrig talsmann for ren kristen tro. Like kjent var han også for sine diskusjoner med de ledende eldste blant molokanerne, som han beskyldte for å mistolke Bibelen når det gjaldt dåpen og andre sentrale temaer.

Det var inn i denne konteksten at Martin Kalweit kom. På slutten av 1800-tallet tilbød russiske myndigheter tyske nybyggere gratis land for de av dem som ville bosette seg i grisgrendte strøk langs de russisk europeiske grensene. De tyske emigrantene ble lovet religionsfrihet og slapp å gjøre militærtjeneste. Kravet var at de skulle holde sin religiøse overbevisning for seg selv.

Martin Kalweit var ikke alene om å forkynne evangeliet. Her befant det seg også mange mennoniter. Deres historie har jeg skrevet om i andre artikler her på bloggen.

Når Voronin endelig møter Kalweit forstår han at den tyske baptisten har se samme synspunktene med hensyn til den bibelske læren, som han selv har kjempet seg til gjennom sine grundige studier av Bibelen som har pågått over lang tid. Selv om de kom fra forskjellige land, anerkjente de hverandre som brødre av samme tro.

Det gikk ikke lang tid før Voronin spurte om ikke Kalweit kunne døpe ham på bekjennelsen av hans tro. Som allerede nevnt skjedde det i ly av nattemørket 27. august 1867. Nikita I. Voronin er så langt vi vet den aller første russer som har kalt seg 'baptist'.

(fortsettes)