Slik ble pastor Sergeij Kosyak banket opp i Donetsk

I går fortalte jeg om bønneteltet som ble revet ned i Donetsk, og om pastor Sergeij Kosyak, som ble banket opp av separatister som bar uniformer med logoen til 'Folkerepublikken Donetsk'.

I dag kan dere selv se hvordan pastor Sergeij ble behandlet.

Jeg var i kontakt med pastor Sergeij Kosyak i går. Han fortalte da at han var pastor for en evangelikal menighet i Donetsk. Hans skriver følgende:

'Venner, dagen i dag tøff, og for meg selv veldig vanskelig. Den begynte med at representanter for 'Folkerepublikken Donetsk' rev ned bønneteltet vårt, og så skjedde dette:

Ved flere anledninger har jeg gått ned til byens administrasjonsbygning for å snakke med lederne for den såkalte 'Folkerepublikken Donetsk'. Nok en gang gjorde jeg det. Jeg fant ikke han jeg hadde snakket med tidligere, men så traff jeg på en som gikk i menigheten vår. Jeg var så glad når jeg så ham. Men han var tydeligvis ikke glad over å se meg. Han begynte å skrike om at jeg manipulerte folk, og lignende ting.

Jeg forsøkte å forhandle med disse folkene, i deres øyne var jeg blitt en fiende.

Folk her er veldig sint. Slik er det fordi hjertene deres tomme og ikke fylt med Gud. Jeg fortalte dem at Gud elsket dem, og jeg huser ikke noe sinne eller hat mot dem i hjertet mitt, selv når de slo meg. Jeg skal ikke beskrive hvordan de slo meg, men at jeg er i live, det skyldes Guds nåde alene.

Blant dem var det folk som kjente til bønneteltet vårt. De forbannet de andre for det de hadde gjort mot meg. Etter det fikk jeg tingene mine tilbake og pengene mine, så ba de meg om tilgivelse og håpet de ikke hadde krenket meg.

Før de begynte å slå meg fortalte jeg dem om Kristus. Jeg ba dem om å vende deres hjerter til Gud, og mens de slo meg bad jeg. Jeg klarte ikke å komme meg på bønnemøtet denne kvelden. Jeg måtte til sykehuset.                         

Det er en mørk tid i vår region nå. Folk hater hverandre, og de er klar for å drepe, eller banke opp noen for deres ideologi, ja dø for den. De ser ikke Ham som virkelig er verd å leve og dø for. Må Gud frelse folket, og vende deres oppmerksomhet mot Ham.

Det smerter meg ikke fysisk, men moralsk, at Ukraina nå vasser i synd, og i stedet for at folk kjemper sammen mot fienden, retter de geværene mot hverandre'.