Hutterianerne opplevde store utfordringer etter at de ble fordrevet fra Moravia i 1622. Antallet medlemmer var synkende. Misjonsiveren var mer eller mindre borte. Livet i Slovakia under 30 års krigen og de stadige angrepene fra tyrkerne var så tøffe å forholde seg til, at man bare hadde så vidt pust igjen til å overleve.
I dette kritiske øyeblikket ble det reist opp en leder av virkelig stort format - Andreas Ehrenpreis (1589-1662). I 1621 ble han valgt til Ordets tjener (pastor), og ble fra 1630 den faktiske lederen for hele denne grenen av Døperbevegelsen. I 1639 ble han ledende eldste - eller biskop. Han oppnådde like store resultater som såvel Jakob Hutter og Peter Riedeman gjorde 100 år tidligere.
Ehrenpreis, som var møller av yrke, satte seg det nesten umulige mål, å fornye de gamle Bruderhofene - som er anabaptistiske kommuniteter eller fellesskap, hvor man hadde alt felles, og levde etter ikke-volds prinsipper, og i en ånd av brorskap, kjærlighet og disippelskap.
Han skrev en rekke bøker, deriblant en bok som er et rent skattkammer for den som leter etter eksempler på hvordan man fortsatt kan leve ut urkirkens menighetsliv i et hverdagslig liv.
Man antar at den er skrevet før 1650, når misjonærer ble sendt fra Slovakia til Sveits og sannsynligvis også til deler av den vestlige delen av Tyskland for å forkynne De gode nyhetene om Guds rike.
Fra denne boken har jeg oversatt hva Andreas Ehrenpreis skriver om nattverden. Jeg tror flere av bloggens vil finne dette interessant. Boken inneholder også så mye annet spennende om Hutterianernes syn på Guds rike, og hvordan leve i fellesskap, at jeg ved en senere anledning vil komme tilbake med oversettelser av dette også.
Vel er dette skrevet for veldig mange år siden, men innholdet er like radikalt og nyttig for oss som lever i det 21. århundre. Utfordringene er de samme, om vi skal ta etterfølgelsen av Jesus på ramme alvor.
(fortsettes)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar