På slutten av 1950-tallet - mens Vincent Harding hadde fullført sine historiestudier - la han ut på landeveien sammen med andre mennoniter gjennom hjertet av Sørstatene.
De ble ønsket velkommen i pastorboligen til Dexter Ave Baptist Church. Her bodde selveste Martin Luther King jr. Gjestene ble tatt imot av Coretta King, som kunne fortelle at Martin Luther King var rekonvalesent og de var hjertelig velkommen inn. Etter en god samtale om ikke-vold og kampen for verdighet i Sørstatene, henvendte King seg til Harding og sa: 'Du er mennonite. Da vet du noe om ikke-vold. Vi trenger deg her nede.
Harding og hans kone, Rosemarie, flyttet til Atlanta i 1960, og ble naboer til familien King gjennom de turbulente årene som gjerne går under benevnelsen 'Borgerrettighetsbevegelsen'. Vincent Harding fikk dermed førstehåndskjennskap til kampen for de svartes rettigheter, og har skrevet bok om dette: 'There is a river: The Black Struggle for Freedom In America'.
Motstanden som begynte med slaveskipene som satte segl fra Afrika var en elv med flo og fjære gjennom historiens gang. Harding var en venn å regne med for alle som kjempet.
Når Martin Luther King ble myrdet i forbindelse med attentatet mot ham i 1968, som ba Coretta King naboen om ikke han kunne lede det nyopprettede King-senteret. Og slik ble det. Vincent Harding gav seg helt til arbeidet og ble venn med frihetsbevegelsen og ble dens historieforteller. Når Martin Luther King og Rosa Parker ble ikoner, insisterte Harding på at Amerika ikke kunne feire deres liv uten å fortsette deres arbeid.
Det er på denne tiden folk begynte å kalle Harding for 'Onkel Vincent'. Han ble et stort forbilde for alle som vier sitt liv til kampen for fred, frihet, likhet og rettferd.
Vi lyser fred over hans gode minne.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar