Fredsnasjonen Norge ligger i dag med brukket rygg. Illusjonen har gått i stykker. Norske politikere har vist at det er pengene og norsk anseelse i et diktatur som er viktigere enn menneskene som lever under undertrykkelsen.
Når statsministeren forbeholder seg retten til ikke å hilse på fremtidige fredsprisvinnere - men de an om det kan skade Norges omdømme - har menneskerettighetene spilt fallitt.
Den ene politikeren etter den andre - med Storingspresidenten i spissen - har rømt fra sine tidligere uttalelser om Tibet og Dalai Lama - og gjort knefall for markedskreftene, ja, for illusjonen om at Norge skulle ha noen som helst påvirkningskilde overfor Kina og dette landets undertrykkelse av elementære menneskerettigheter. Det er bare to ord for dette: skammelig og feigt. Snakk om om svikte når det gjelder.
Og så dukker kremmeren Stein Erik Hagen opp. Skal man le eller gråte? Eller skal man bli fortvilet over den fullstendige mangelen på innsikt?
I VG i dag foreslår han at Nobelkomiteen gir Fredsprisen til Kina!
Hallo der ute!
Har den siste resten av anstendighet overfor de mange fengslede og forfulgte i Kina blitt blåst bort?
I dag er det pinlig å være nordmann.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar