Når man egentlig skulle vært i Assisi

Det kjennes litt merkelig å skrive disse linjene. Trist, på en måte. Jeg skulle nemlig ikke vært her hvor dette skrives. Hadde alt gått etter planen skulle jeg ha befunnet meg i Assisi, Italia.

Sammen med medlemmer av Ekumeniska Kommuniteten i Bjärka Säby og dens preses, Peter Halldorf.

I San Masseo - Boses kloster i Assisi. Bildet er fra klosterkirken fra 1100-tallet. Her skulle jeg vært med på å feire gudstjeneste.

Men slik ble det ikke. Selv om jeg har lagt bak meg det operative inngrepet på Feiringklinikken, har jeg ikke kommet meg helt. Blodtrykket er kjempehøyt, og legen frarådet meg fra å reise. Selv om jeg hadde meldt meg på.

Men på en måte kjennes det ut som om jeg er der - likevel. Det er jo dette som er så underlig med å være en del av Kristi kropp. Man knyttes til noe større, en helhet, en kontinuitet gjennom historien.

Når vi feirer gudstjenesten i Kristi himmelfartskapellet så skjer ikke det i et vakuum. Da feirer vi gudstjeneste også med den himmelske festforsamlingen, og som en del av Kristi universelle kropp. Jeg tenker ofte på at vi har engler på besøk.

Så håper jeg det blir en tur til San Masseo og Assisi senere. Det hadde vært flott.