Etter hvert vendte Ion hjem til sin kone i Bukovina (bildet), men der var han ikke sammen med likesinnede trossøsken og vokste dermed ikke i troen. Han fortalte sin kone om de unge mennene han hadde møtt, hvordan han hadde lært om Jesus, og hvorfor han trengte å bli født på ny.
Han ba henne bli med ham til Romania hvor han hadde adressen til en menighet (man antar at dette var i byen Arad, nær den ungarske grensen). Hans kone ville ikke nekte ham å reise dit, men ville selv ikke være med. Selv var han fast bestemt på å reise, selv om det betydde at han måtte reise alene.
Mens han befant seg i Arad, hjalp brødrene og søstrene der ham i hans søken etter å vende om til Gud. Hans store behov for å vokse i troen gjorde at han ble der en tid, slik at han kunne lære mer om hva det vil si å vandre med Gud og leve det nye livet som Guds barn.
Så ble han døpt.
De troende oppmuntret ham til alltid å holde gudstjenester når han returnerte hjem igjen, selv om han var alene om det. Han ble instruert om hvordan han kunne hellige sitt hjerte, huske Herrens oppstandelsesdag, og forkynne Guds ord når anledningen bød seg.
(fortsettes)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar