Den handlet om Ochkhamuri i Georgia - en gang et blomstrende samfunn, en stor te-produsent for hele det daværende Sovjetunionen. I dag et sted i stor forfall, som en kan se av dette bildet.
Det som grep meg så sterkt var historien om Irina og pinsemenigheten som er plantet her.
Irina, forteller Åke Lager i Ljus i Öster, har bodd i Ochkhamuri siden 1974. Hun var en ortodoks kristen, men møtet med noen ortodokse prester fikk henne på andre tanker. De fleste som bor i Ochkhamuri er muslimer. Irina bar på en Gudslengsel. Hun ville lære Gud å kjenne og ønsket seg derfor en Bibel.
En påskehelg møtte hun en ortodoks prest på en kirkegård og ba han om en Bibel. Men presten var svært beruset, og mumlet bare: '100 rubler. 100 rubler'.
'Da sluttet jeg å gå i Den ortodokse kirken', forteller Irina.
I 1990 omkom hennes sønn i en ulykke. Da gikk hun til en lokal ortodoks kirke for å ordne med begravelsen, men det eneste presten der var bare interessert for å få betalt for jobben.
Pinsevenner
Men alt håp var ikke ute for Irina og hennes lengsel etter å finne Gud. Hun visste at det fantes en familie i Ochkhamuri som var pinsevenner. Hun tok kontakt med dem og ble med dem på møter i pinsemenigheten i Baktumi, omlag tre-fire mil sør for Ochkhamuri. I den menigheten ble Irina en kristen. Det skjedde for 20 år siden.
For 10 år siden startet pinsemenigheten i Baktumi en husmenighet i Ochkhamuri. Hit kommer både barn og voksne for å høre om Jesus. 12-15 fattige barn fra muslimske og ortodokse familier kommer til søndagsskolen for å få mat og undervisning.
Pinsemenigheten i Baktumi satser også på å nå muslimene i de landsbyene som finnes rundt Baktumi. På disse stedene har de startet husmenigheter. Et av disse stedene er Muchaestate.
La oss be for dette viktige arbeidet. Lyset skinner i mørket - også i Georgia.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar