1. mai var fars dag, og jeg var ikke gamle karen før jeg grep hans gode hånd, og slo lag med de mange som gikk i arbeidertoget i min barndoms bygd. Når maidagen kommer strømmer minnene på.
De hadde noe å kjempe for. Far kom fra fattige kår i Oslo. Hans mor vasket flasker på et bryggeri, og klærne til de som jobbet der. Hun sto i elva og vasket klærne til seine kvelden. Som attåtnæring. Ektefellen var reist til Amerika. Hun så ham aldri igjen. Barna måtte hun ta ansvar for sjøl.
Far ble skomaker og senere industriarbeider. Solidaritet med andre arbeidere var en selvfølge - og en ære. Jeg husker når far ble alvorlig syk, og ikke kunne gå i 1.mai-toget. Da kunne han heller ikke stå langs veien og se på. Det var et for stort nederlag. Da ble han hjemme. Livet var ikke så greit da. Han følte vel at han sviktet. Den følelsen er ikke god.
Jeg har hedret far hver 1.mai med å gå til graven og sette på blomster. I år blir det hvitveis og blåveis. Far var alltid så glad i å plukke blomster. Det har jeg arvet fra ham. Derfor finnes det ikke noe vakrere å sette på graven og minnes en god far, som etterlot seg så mange gode verdier. Verdier jeg selv har adoptert. Arbeiderbevegelsens verdier er jo ikke så ulike urkirkens verdier.
Gratulerer med 1.mai dagen!
1 kommentar:
Underbart att läsa detta BjornOlav!Ja de var goda kämpar
Våra föregångare de fick Kämpa å många gånger lida,MEN Herren Var alltid med dem! Ge en Blomma från mej också då du går till din Fars Grav! Å jag fortsätter å ber för dej BjornOlav!
Hälsningar Karin från Västerås!
Legg inn en kommentar