1536-1537: Norge - som lydrike under Danmark - blir evangelisk-luthersk. Alle katolske biskoper avsettes og erstattes etter hvert med lutherske superintendenter. Kongen la vekt på å etablere et rent, luthersk rike: katolsk og reformert 'propaganda' ble effektivt bekjempet.
1687: Christian V's lov av 1687 slår fast at ingen jøder har lov til å oppholde seg i Norge uten kongelig leidebrev.
1741: Konventikkelplakaten trer i kraft. Et av enevoldsmonarkiets tiltak for å kontrollere alt religiøst liv. Skulle noen ha ønske om å samles til religiøs oppbyggelse, måtte flere krav oppfylles: alt måtte skje under geistlig kontroll. Det er verd å merke seg at Konventikkelplakaten overlevde riksforsamlingen på Eidsvoll.
1814: Grunnlovsforsamlingen innskjerper og utvider forbudet: 'Jesuitter og Munkeordener maae ikke taales. Jøder ere fremdeles udeukkede fra Adgang til Riget'.
1842: Konventikkelplakaten oppheves, etter voksende motstand. Motstanden kommer fra kvekere både i Norge og England. Statskirkens folk kan nå samles uten geistlig overoppsyn. Det leges en egen ordning for kvekerne, slik at de også kan samles.
1843: Den romersk-katolske kirke får etablere en menighet i Norge.
1844-1845: Den nye friheten formaliseres da Stortinget vedtar og kongen signerer den viktige Dissenterloven, som tillater organiserte, kristne trossamfunn utenfor Statskirken.
1851: Etter fire avstemninger i Stortinget fjernes den såkalte 'jødeparagrafen'. Det var simpelt flertall for å fjerne den i alle de tre avstemningene, men først i det fjerde forsøket oppnådde man det påkrevde to tredjedels flertall.
1897: Munkeordener tillates
1942: Jødeparagrafen gjeninnføres av Qvisling. Den fjernes igjen ved krigens slutt.
1956: Jesuittene tillates i Norge
2012: Stortinget endrer Grunnloven. Slik lyder den nye trosfrihetsparagrafen: ' Alle Indvaanere af Riket have fri Religionsøvelse. Den norske Kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forbliver Norges Folkekirke og understøttes som sådan av Staten. Nærmere bestemmelser om dens Ordning fastsættes ved Lov. Alle Tros- og Livssynssamfund skal understøttes paa lige Linje'.
2014: Erfaringer frikirkelige pastorer opplever i 2014 er at flere prester i Den norske kirke opptrer som statens embetsmenn, og anser Den norske kirke i praksis å være det eneste lovlige og rette kirkesamfunn i Norge. Det økumeniske klima er blitt noe bedre, men det er ikke så veldig mange år siden Det Norske Bibelselskap sendte ut sin informasjon ti prostiene i Norge, som så skulle dele dette ut til frikirkene i prostiet. Det har jeg selv opplevd, og når økumeniske gudstjenester skal holdes er det som regel slik at det er Den norske kirkes prester som skal ha regien. Da får en frikirkeprest lov til å lese en skreven bønn. Det er heller ikke så lenge siden man sluttet å sette gule pinner ved gravene til medlemmer av kirkesamfunn, som ikke benytter seg av jordpåkastelse. De gule pinnene skulle da hjelpe presten i Den norske kirke til å finne igjen graven, etter at begravelsen var over, og foreta jordpåkastelse.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar