Denne artikkelen, skrevet av Charles E. Moore, utfordret min etterfølgelse på en måte som har grepet meg så sterkt. Jeg måtte bare få oversette den og dele den med bloggens lesere. Charles E. Moore underviser i Bibelen ved The Mount Academy, og er tidligere assisterende professor i kristen etikk og filosofi ved Denver Seminary. Han og kona og deres datter er bosatt i Esopus, New York.
Jeg var 17 år første gang jeg leste Evangeliene. For å være helt ærlig: jeg likte ikke alt det Jesus sa. Og om jeg fremdeles skal være ærlig, så gjør jeg ikke det i dag heller. Fremdeles synes jeg det er vanskelig å svelge noen av Jesus-ordene.
Jeg har forsøkt å følge Jesus i mer enn 40 år. Og, helt ærlig, det har ikke vært lett. Og årsaken til det er at Jesus forkynte et ganske så tøft budskap. Selv om jeg skulle ønske at jeg skulle kunne omfortolke det Han sa, og vri og vende på det slik at det passet bedre, kan jeg ikke. Jesus sier ting jeg ikke liker å høre; ting som er vanskelig å gjøre. Selv om jeg er fristet til å glemme det, eller unnskylde meg, kan jeg ikke unngå det Jesus sa. Det eneste valget jeg har er å lyde Ham.
Hvilke utsagn er det jeg refererer til? De er som følger:
1. Vær fullkomne (Matt 5,43-48) 'Vær da fullkomne, slik deres himmelske Far er fullkommen'. Virkelig? Hvordan i all verden kan man være det? Jeg har aldri vært eller kommer til å bli fullkommen. Dette er virkelig en overdrivelse - eller? Kanskje jeg ikke helt får tak på hva Jesus egentlig sier? Når jeg ser på den umiddelbare konteksten, så tar Jesus for seg påstanden om at du kan hate fienden din, så lenge du elsker din neste. Men Jesus sier at vi skal elske våre fiender, samtidig som vi også elsker vår neste. Det er slik Gud elsker. Hans kjærlighet diskriminerer ikke, den er fullstendig. Lik solen som stiger opp over både onde og gode, eller når regnet faller, så faller det både på rettferdige og urettferdige. Med andre ord: vis enhver du møter kjærlighet, uansett hvem de er, ikke bare de du liker, eller de som liker deg.
Ved første øyesyn synes denne måten å ta Jesu ord på litt mer overkommelig. I det minste trenger jeg ikke å oppnå en slik gudlik fullkommenhet. Stopp nå litt! Det kan være at jeg ikke trenger å være fullkommen, slik Gud er, men jeg skal altså elske på samme måte som vår himmelske Far gjør. Og det er ikke lett! Det er umulig. Men Fars kjærlighet har en slik forvandlende kraft. Hans kjærlighet gjør oss i stand til elske som Ham. Johannes sier det slik: 'Vi elsker fordi han elsket oss først'. (1.Joh 4,19) Og Paulus vitner på samme måte: 'For Kristi kjærlighet tvinger oss'. (2.Kor 5,14)
Vi kan elske våre fiender, ikke fordi vi er så gode men fordi Gud har elsket oss og forsont oss - vi som en gang var Hans fiender. Virkelig! Guds kjærlighet er fullkommen, og hvis vi er villig kan Han ikke bare forvandle oss, men nå våre fiender gjennom oss. Spørsmålet er ikke om vi kan elske betingelesløst, lik vår himmelske Far, men heller om vi vil. Det betyr at vi må bli forvandlet, fra innsiden og ut. Det finnes ingen unntak, ingen unnskyldninger. Men det er mulig. Og når alt kommer til alt, er dette det eneste som er verdt noe.
(fortsettes)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar