I mai 1569, ble Dirk Willems, en anabaptist fra Holland, arrestert og satt i fengsel i slottet Asperen, hans hjemby. En dag klarte han å lage seg et langt tau av sengeklærne sine, og fikk firt seg ut av vinduet og ned på den frosne bakken. En av vaktene oppdaget flukten, og han la på sprang etter Dirk Willems.
Flukten ledet til sjøen Hondegat (Hundehølet). Enkelte steder var Hundegat temmelig djup. Fordi Willems hadde levd på fengselsrasjoner en tid, var han litt lettere enn fengselsvakten. Når fengselsvakten gikk gjennom isen, var det klart at han ikke ville klare å komme seg opp igjen av vannet og ville drukne.
Når Dirk hørte fengselsvaktens fortvilte rop, måtte han ta en rask beslutning. Skulle han fortsette å rømme, eller skulle ha vende tilbake for å hjelpe fengselsvakten ut av det iskalde vannet og den visse død?
Dirk valgte å snu og løpe tilbake til det stedet hvor fengselsvakten hadde gått gjennom isen. Med det samme vakten kom seg opp av vannet, arresterte han Dirk Willems. Han ble ført tilbake til sin fengselscelle, og hadde ingen mulighet til å unnslippe straffen - som var døden.
Fire dager senere ble han brent levende. Det blåste slik denne dagen så røyken fra bålet drev vekk, med den følge at Dirk Willems ikke døde av røyken, men døde en svært smertefull død på bålet. Skrikene hans ble hørt milevis unna.
- Jeg vet ikke hva jeg ville ha gjort om jeg hadde vært i samme situasjon som Dirk, forteller Sam Millen, og legger til: Historien har gjort et så sterkt inntrykk på meg om å gå Jesu vei. Jeg vil forsøke å være vennligere mot den fiendtligheten vi også møter, og be om å ha et hjerte fylt av Guds kjærlighet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar