En unyttig meningsløs tro - og en full av liv og lys på grunn av Kristi oppstandelse

Påskens glede bærer vi med oss hele året. Det er fordi alt står og faller med Kristi oppstandelse. Uten den vil faktisk vår tro være ingenting verdt. Det er faktisk ingen overdrivelse.

'Men er ikke Kristus reist opp', skriver apostelen Paulus til menigheten i Korint: 'da har dere en unyttig tro, og da lever dere ennå i deres synder'. (1.Kor 15,17)

Eller som det står i 2011-oversettelsen:

'da er deres tro uten mening'.

John 16,19-22 er valgt ut som månedens skriftsted i kommuniteten i Taize. Det er meningen at man skal dvele ved denne teksten hele denne måneden, og meditere over den.

I den forbindelse skriver kommuniteten i Taize følgende:

'Kristen glede er påske-glede. Den står ikke i motsetning til sorgen. I påskegleden finnes også vår smerte og sorg. Den forvandler oss fra innsiden og ut. Din smerte vil vendes til glede...'

Jeg kommer til å bruke dette bibelordet som grunnlag for mitt personlige bibelstudium denne måneden, og kanskje jeg kommer tilbake med noen tanker om akkurat de versene.

Men det er påskegleden som opptar meg. Jeg vil så gjerne gripes av den, derfor vil jeg leve med i beretningene om påsken - selv om det er en god stund til den kommer igjen. Men det er på grunn av den at jeg lever, rører meg og er til. Uten oppstandelsen er min tro 'uten mening'.