Jeg tror at det er nødvendig å utvikle en en ny dimensjon av kristent forsamlingsliv som jeg vil kalle en Gudsrikekultur. Vi taler ofte i generelle ordelag om Guds rike som en fremtidsvisjon. Men Guds rike er jo her og nå, like virkelig og kraftfullt som når Jesus representerte rikets nærvær under sin tid på jorden. Derfor er riket en virkelighet som vi kan søke i forståelse eller praktisk. Men hva betyr dette med hensyn til tillempning i vårt felles liv som forsamling?
At den kristne forsamlingen er et uttrykk for Guds rike tror jeg de fleste er enig i. Men hva betyr det å leve i Guds rike som fellesskap av mennesker? Det er sjelden man hører forkynnelse om Guds rike som et motiv i byggingen av forsamlingen. Det synes å være et 'ikke-spørsmål' til tross for at det er det sentrale motivet både i Jesu og apostlenes proklamasjon av evangeliet. Derfor har vi mistet innholdet i hva det egentlig betyr å være et 'Guds folk'. Det er bare i relasjon til Guds rike som vi utgjør et folk. Ofte savnes en bevissthet om den dimensjonen både i den lokale byggingen av forsamlingen og i forståelsen av kristen enhet.
'Kristi kropp' som et uttrykk for enhet har sin primære tillempning i våre praktiske relasjoner i den lokale forsamlingen. Enhet som et synlig fellesskap av mennesker er koblet til begrepet Guds rike. Som et folk forventes vi å være bærere av en kultur - en livsform som er preget av de verdier og ordninger som Guds rike representerer - det som vi oppfatter som Guds vilje i følge skaperordningen og det nye livet i Kristus Jesus.
Uten at vi befester disse verdivurderingene av forsamlingslivets kultur kommer vi til å føre en håpløs kamp for vår integritet i møte med den kultur som råder i samfunnet omkring oss. Vi må ha respekt for at det er en åndelig konfrontasjon som vi bare kan møte med kraften i Jesu blod og Den Hellige Ånd. Det rekker ikke med moralsk forargelse over tilstanden i verden. Det skygger bare for evangeliet om Riket som frelsesbudskap og håp.
(fortsettes)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar