4. Selg alt du har (Mark 10,21) 'En ting mangler du: Gå bort og selg alt du har, og gi det til de fattige'. Jeg er virkelig glad for at Jesus sa dette til den rike unge mannen, og ikke til meg. Jeg er verken ung eller rik. Eller overser jeg noe nå? For over alt ellers sa Jesus til folkemengden, ikke bare de fete kattene: 'Selg det dere eier, og gi det som almisser ... Slik kan ingen være min disippel uten at han oppgir alt han eier'. (Luk 12,33 og 14,33) Hmm ... kanskje dette med å selge alt angår meg likevel.
Selv om det skulle gjøre det, hva godt er det å gi alt til de fattige? Hvis jeg gjør det bytter vi jo bare plass. Fattigdommen er vinneren. Denne gangen, derimot, er det jeg som taper.
Den rike unge mannen gikk sorgfull bort. Han visste nøyaktig hva Jesus sa. Han forsøkte ikke å bortforklare Hans ord. Men hva meg deg og meg? Vi går videre i det vi forsøker å rettferdiggjøre oss selv. På en eller annen måte klarer vi å vri oss unna. Jesus ønsker bare at vi skal gi hva vi er eller er i stand til å gi, eller det som er innenfor vår rekkevidde. Men jeg er ikke så sikker. Jeg tror Jesus mente hva Han sa. Han mente det også når Han fortalte sine etterfølgere at de ville få tilbake alt de ga opp - ikke bare likt, men hundrefoll tilbake: en ny familie, og nye marker, i dette livet og i det som kommer. (Mark 10,29-31)
Jesus er kompromissløs: Han kan ikke gi oss det vi ikke vil gi opp. Det handler ikke om å bli nødlidende. Men, om å bli Hans etterfølgere sammen med andre, har oppgitt alt. Jesus inviterer hver av oss, rik eller fattig, til å legge den meningsløse hovedstrømmen som materialismen og tre inn i et nytt liv hvor brødre og søstre ikke hegner om sitt eget men deler dem radikalt med andre. Den form for liv er ikke bare et slag mot selviskheten, men tomhetens ensomme liv.
(fortsettes)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar