Nå har han vært på en ny reise, og fordi vår norske kristenarv er keltisk, synes jeg det fader Seraphim skriver om er så spennende. Derfor velger jeg med jevne mellomrom å dele noe av det han skriver med mine lesere:
'Å be i Hl.Brendans kloster (bildet) er en av de mest åndelige erfaringer på vår pilegrimsreise. Det å komme seg ut til øya er i seg selv et eventyr. Vi våknet tidligere hver eneste morgen, før vi fant veien til en liten sjø på Mull hvor vi ble møtt av to lokale fiskere med deres båt. De vil ta oss ut til øya enda de selv aldri har vært der. Det tok altså en gruppe amerikanske og britiske ortodokse pilegrimer å få disse lokale fiskerne til å ta turen til stedet hvor hvor Hl.Brendans kloster.
Etter omlag tre timer i bil, motoriserte båter og oppblåsbare joller (det er virkelig sant!) kom vi oss endelig ut til øya. Et skilt forteller oss at 'du står blant ruinene av det mest komplette kloster i Skottland fra den tidlige kristne tiden'. De fleste av oss forbinder keltiske øyene i Skottland med Hl.Columbas kloster på Iona. Og likevel - to tiår før før Hl.Columba steg i land på Iona, på begynnelsen på 500-tallet, hadde hellige Brendan bygget et kloster her.
Ulikt Hl.Columba, synes Hl.Brendan å ha hatt mindre lokal innflytelse på den lokale historie. Instinktivt synes det for meg å være slik at de to har hatt ulike kall. Hl.Columba synes opplagt å ha vært en munk med misjonærkall, og historien forteller oss om de hundrevis av klostre og kirker han grunnla. Hl.Brendan grunnla også mange fellesskap over hele De britiske øyene, men hans hjerte synes å ha hatt et annet fokus: mer fokusert på en forvandling av ens eget vesen.
Det er relevant at vi forbinder Hl.Columba med klostre som hadde misjonsfokus, mens Hl.Brendan blir forbundet med de keltiske pilegrimsreisene for Kristus. Tross alt er Hl.Columba kjent som 'Columba av Iona', mens Brendan blir husket som 'Navigatøren'. En er definert gjennom koblingen til en spesiell øy, mens en annen er definert nettopp gjennom mangelen på en slik kobling med et jordisk sted. På en perfekt måte uttrykte de to forskjellige veier mot samme mål: Kristus.
Disse to hellige har sikkert møtt hverandre i løpet av deres levetid, og Hl.Columba returnerte mange ganger til St.Brendans Isle. De fleste historikere er enige om at dette er den hemmelige øya til Columba, som han omtaler som Hinba. Det var hit han dro i perioder for å trekke seg tilbake for å be i stillhet og isolasjon. Tradisjonen forteller oss også at dette var stedet der Hl.Columba begravde sin mor.
Ruinene av kirken fra det sjette århundre står fremdeles. Slik er det også med ruinene av noen av de opprinnelige munkecellene, fellesrom og et senere kapell fra Middelalderen. Likevel, for oss, pilegrimer på utkikk etter en måte å angi et forhold til de hellige, kanskje det viktigste stedet er de ydmyke 'bikube-cellene' nær kysten av havet. Jeg skal fortelle deg om alt det i et senere innlegg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar