Men det finnes noe som holder!
I går, etter å ha utfordret mine krefter for mye, ble jeg liggende på sofaen for å hvile. Da kom et ord fra Hebreerbrevet til meg:
"Siden Gud var enda mer fast bestemt på å bevise for løftets arvinger hvor uforanderlig Hans plan er, gikk Han imellom og stadfestet det med en ed, for at vi ved to uforanderlige ting, som bekrefter at det er umulig for Gud å lyve, kunne ha en sterk trøst, vi som har søkt tilflukt ved å gripe det håpet som er satt foran oss. Dette håpet har vi som et anker for sjelen, som når like inn til Det indre innenfor forhenget..." (Hebr 6,17-20a)
Jeg merker meg at dette ankeret ikke er festet i noe jordisk, men er festet i det himmelske! Da kan vi oppleve trøst, ja, sterk trøst.
Vi har altså et håp som står urokkelig fast. Det er festet innenfor forhenget, i det himmelske tempelet, i det aller helligste, hos Gud selv. Dit har Kristus selv gått inn som Øversteprest og åpnet veien for oss, så vi kan være sikker på frelsen.
Da er jeg trygg, selv om alt annet rokkes!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar