lørdag, april 20, 2019

Langfredag i Bergen baptistkirke

110 personer fant veien til Bergen baptistkirke langfredag. Svein Tuft (bildet), ledet oss gjennom hendelsene denne dramatiske dagen i vår frelseshistore, på en var og nær måte ved å lese fra evangeliene. Det ga gudstjenesten et spesielt verdig preg. Jeg talte om å ha samfunn med Kristi lidelser, om lidelsens plass i den kristne troen.

"Korsfestet, død og begravet,"heter det i det andre leddet i Den apostoliske trosbekjennelsen. Noe nærmere sentrum i kristen tro enn dette kommer vi ikke. Men før jeg talte om det å ha samfunn med Kristi lidelser siterte jeg påskediktet fremfor noe: Pasjon av Ronald Fangen. Det diktet blir jeg aldri ferdig med. Det er skrevet i desember 1940 mens Ronald Fangen sitter i nazistenes fengsel fullstendig fanget av angst. I et syn ser han Kristus og da blir disse linjene til:

Du sviktet aldri, Herre Krist,  - du sviktet ei - selv når ditt svar på all min bønn var nei og nei. For når jeg skalv i uro, angst og død, da kom du med din fred, kjøpt i din død.

Ja, Herre, det var godt i nattens spente gru å se ditt kors. Å, brystet åndet ut: det var jo du som en gang gråt og svedet angstens sved, og det var jo du som ba om skånsel da du led.

Ja, Herre Jesus det var jo du som ble forrådt, med torner kronet, narrekledd og blodig slått. Og da de naglet deg til korset, skammens tre, da var du bare avmakt, kval og ynk å se.

Da spottet de og ropte: Frelser, frels deg selv! Forlat ditt kors! Krev hjelp fra dette sorte himmelhvelv. Men da, i mørkefyrstens avgrunnsdype natt, var du, Guds egen Sønn, av Gud forlatt.

Da var du gitt den stengte himmelverden helt til pris. Men enda lovet du en røver åpen vei til paradis. Og kongelig befridd for hevnens tørst og nag og hat var det i selve dødens stund for bødlene du bad.

Du frelsesfyrste, kongen til korset naglet fast, - å, aldri seiret livet slik som da ditt hjerte brast. Da skalv de, mørkemaktene rådløst i avmakts gys - hvor skulle de vel skjule seg for påskemorg'nens lys?

Ja, når mitt spente pinte sinn ser deg i nattens nød, da viker angsten for den fred du kjøpte i din død. Da ser jeg at der er en Gud, og at han er min Far. Om han er skjult, så er han nær. Og jeg skal få hans svar.

Du, Herre, er det sikre pant. Du er det klare bud fra ham som ingen her kan se: Den lysomspente, skjulte Gud. Deg ser vi, Herre og jeg vet: Ved slutten av min vei når dette hjertets uro dør - da skal jeg møte deg.

I forbindelse med gudstjenesten sang Marit Rasmussen vakkert om korset.

Ingen kommentarer: