Løvhyttefestens profetiske betydning

Ved solens nedgang i dag avsluttes Løyhyttefesten for i år. Denne festdagen i den jødiske kalenderen har også et fremtidig profetisk løfte over seg, Profeten Sakarja uttrykker dette slik: "Alle de som blir tiilbake av alle de hedningefolkene som angrep Jerusalem, skal år etter år dra opp for å tilbe Kongen, Herren, hærskarenes Gud, og for å delta i løvhttefesten." (Sak 14,16) Sakarja profeterer om et kommende 1000 års rike. Selv har jeg hatt gleden av å feire Løvhyttefesten to ganger i Jerusalem sammen med familien, og jeg kommer aldri til å glemme det. Om ikke før, blir det en ny anledning når 1000-års riket blir en realitet.

Her følger en artikkel om Løvhyttefesten fra Chosen People Ministries som jeg har oversatt til norsk. Artikkelen viser hvordan Løvhyttefesten også er koblet til hedningefolkene. 

"Guds omsorg for hedningene er tydelig i de talmudiske skriftene om Sukkot. I jødiske kilder ble Israels rolle i verdensforløsningen antatt å være et hovedtema for løvhyttefesten. Rabbinerne foreslår at de sytti oksene som ble ofret på den siste dagen av festen tilsvarer de sytti nasjonene i verden, og derfor ofret nasjonen Israel på Sukkot på vegne av hedningene.

Dette gjentas i Midrash:

"På løvhyttehøytiden ofrer vi sytti okser (som soning) for de sytti nasjonene, og vi ber om at det skal komme regn for dem" (Midrasj Salmene 109:4)

Israel blir her sett på som en nasjon av forbedere for hedningenes synder. Dette universelle temaet er også gjengitt i den senere og mer mystiske litteraturen om Kaballah, og Zohar også.

Den tradisjonelle bibellesningen på den andre dagen i Sukkot er hentet fra det fjortende kapittelet i Sakarjas bok. En ekstra del lest på Sukkot snakker om krigen mellom Gog og Magog (Esekiel 38:13-39:16). Dette virker inkongruent – ​​hvilket tematisk forhold kan denne skriftdelen ha med løvhyttefesten? Selv om det kanskje ikke er åpenbart for den tilfeldige leser, er den røde tråden som forener disse to passasjene Guds universelle omsorg for nasjonenes forløsning.

I Sakarja 14 er dommen over opprørske nasjoner fremstilt som at Gud holder tilbake livgivende regn fra de nasjonene som er ulydige og som ikke kommer til Jerusalem for å tilbe den messianske kongen og feire tabernaklene.

Merkelig nok er dommen i Esekiel 38 over fiendtlige nasjoner også beskrevet som regn – ettersom dommen regner «hagl, ild og svovel».

Herren erklærte: «Jeg vil opphøye Meg selv, hellige Meg selv og gjøre Meg kjent for mange nasjoners øyne; og de skal kjenne at jeg er Herren» (Esekiel 38:23).

Enten i velsignelse eller dom, har Gud til hensikt å vise nasjonene at han er Herren."

Så langt Chosen People Ministries. Vi skal nå se nærmere på Løvhyttefestens profetiske betydning!

Sukkot (løvhyttefesten) åpenbarer Guds plan for forløsning gjennom Messias (Jesus) for hele menneskeheten. Sukkot varer i syv dager med en ekstra dag med feiring, kjent som Shemini Atzeret (den åtte dagen er et evighetsbilde). Etter den høytidelige sammenkomsten under Yom Kippur, bringer Sukkot en tid med fest, jubel og feiring.

Historisk sett, under Sukkot, minnes Israel de 40 årene med å vandre i villmarken. Under Sukkot bruker vi denne tiden til å huske at den samme Gud som ledet Israel gjennom ørkenen til det lovede land – fortsatt leder oss – og til slutt vil lede oss til gjennombrudd og seier i dette livet og gjennom all evighet.

Ordet 'Sukkah' betyr bod eller tabernakel. Det er her vi får begrepet løvhyttefest fra. De av oss som observerer løvhyttefesten bygger og dekorerer ofte en messe utendørs kalt en Sukkah.

Sukkot har en betydelig profetisk betydning som den siste av høstens bibelske fester.

Sukkot blir også referert til som høytiden for "innsamlingen" fordi det er bildet av den ENDELIG FORLØSNING, når Messias KOMMER TILBAKE, FORSONER alle ting tilbake til Gud, og vil REGJERE over Faderens skapelse på jorden.

I lignelsen om de ti jomfruer forteller Jesus en historie om noen brudepiker som er valgt ut for å delta i et bryllup. Men mens brudgommen lot vente på seg, sovnet brudepikene. Da brudgommen kom, var det bare noen få som hadde klargjort lampene sine til å gå ut og møte brudgommen. I dag, la oss forberede våre hjerter for vår Herre og frelser Messias komme. La oss vente på ham med forventning av hele vårt hjerte.

Løvhyttefesten er også et profetisk forbilde på det kommende Lammets bryllupsmåltid: "Og han sier til meg: Skriv! Salige er de som er innbudt til Lammets bryllupsmåltid! Han sier til meg: Dette er Guds sanne ord." (Åp 19,9)

Sukkot er parallell med en jødisk bryllupsfest. Et jødisk bryllup varer i syv dager og er fylt med fest og jubel. Ekteskapet finner sted under en Chupah, en paviljong.

Dermed kan Sukkah tolkes som at Chupah og den syv dager lange overholdelsen av Sukkot kan lignes med Lammets bryllupsmåltid hvor brudgommen Yeshua blir sammen med Sin brud (den rettferdige)! For en enestående parallell. (Åpenbaringen 19:9)

Profetisk: Den viktigste tiden for bønn etter 2.verdenskrig er nå!

For omlag to år siden intervjet den amerikanske journalisten Chris Mitchell (bildet), som leder Jerusalem-kontoret til Christian Broadcasting News (CBS), den amerikanske forbederen og lederen for bønnehuset Succat Hallel i Jerusalem, Rick Ridings. Intervjuet er svært interessant tatt i betraktning hva Rick Riding sier om det vi lever midt oppe i akkurat nå. Her er min oversettelse: 

Chis Mitchell: Rick, takk for at du ble med oss i programmet Jerusalem Dateline. Du skrev nylig at denne tiden er en av de viktigste tidene å be siden andre verdenskrig. Hva mente du med det?

Rick: Jeg mente det er en global krigføring. Mange ganger ser folk bare på hva som skjer i deres land eller ett eller to land, men det foregår virkelig en global åndelig krigføring som jeg tror er den største siden andre verdenskrig. På den tiden ble de overveldet med nyheter dag etter dag om at Hitler fikk en ny seier, om at han begynte å utrydde jødene, og det så ut som det ikke var noen måte å stoppe ham på. Hvis du bare gikk etter det du så i nyhetene på den tiden, virket det helt håpløst. Og hvorfor i det hele tatt be? Hva hjelper det?

Chris: Du nevnte Rees Howells. Hvorfor var han så sentral i andre verdenskrig? Og hva er lærdommen for i dag?

Han var leder for en bibelskole i Wales. Og de hadde virkelig lært i forbønn å ikke bare be som reaksjon på det du ser på bakken som skjer rundt deg eller i nyhetene. Men å vente på Herren, i tilbedelse og bønn. Inntil du virkelig kunne begynne å ha Guds perspektiv og begynne å finne ut hva Gud ønsker å gjøre i fremtiden? Så, for eksempel, i andre verdenskrig, hvordan det så ut som det hele var over, at Hitler virkelig vant avgjørende. Herren viste dem å be om at Hitler skulle gå inn i Russland som en militærmann, han burde ha visst bedre enn å dra inn i Russland med mange av troppene sine rett før vinteren. Men han gikk inn, de ba om at han ikke ville være i stand til å ta Moskva raskt, slik nyhetene spådde, og Hitler ble bare sittende fast i snøen og det forkrøplet alt annet han gjorde. Og derfra av var det vendepunktet for andre verdenskrig.

Chris: Rick, du snakker om fem faser av bønn, de to første om å avskjære tredje verdenskrig og en tid med krig og en tid med fred.

Rick: Jeg følte i 2017 at Herren talte til hjertet mitt at det kom til å bli en stor innhøsting på steder som Iran. Saudi-Arabia. Og jeg følte at han sa når det skulle begynne. ville Satan prøve å avskjære det på samme måte som han gjorde med første verdenskrig. Som fant sted rett etter de store utøsningene av Den Hellige Ånd i Wales. I Azusa Street, i Korea. Det var en stor misjonsbevegelse av unge mennesker fra universiteter som dro i stort antall. Og så lyktes Satan med å hisse opp første verdenskrig, og unge mennesker som ville ha reist ut på på misjonsoppdrag i stedet ble sendt ut i krig og døde i krigen. Og jeg følte at denne Herren sa, ikke vær uvitende om Satans planer. Han vil prøve å starte en tredje verdenskrig når innhøstingen begynner, og du skal oppmuntre folk til å be om at det stoppes på den måten Rees Howells så andre verdenskrig ta slutt på.

Chris: I de neste to fasene snakker du om geografiske områder, Taiwan og Sør-Kinahavet, og du snakker også om hovedstedene her i denne regionen. Ankara, Teheran og Moskva. Si noe mer om dette.

Rick: Jeg følte at Herren begynte å fremheve allerede i 2019 veldig tydelig for oss at det ville bli dannet en ond allianse mellom Ankara og Teheran og Moskva rett etter at Herren viste oss at de er tradisjonelle fiender. Det var ikke fornuftig at de tre ville jobbe tett sammen. Rett etter at Herren viste oss det, en uke senere møttes de i Ankara med de tre fra de tre utenriksministrene i disse nasjonene. Så jeg tror det er noe ondt. Men igjen, vi kjemper ikke mot kjøtt og blod. Vi kjemper mot fyrstedømmer og makter. Men fyrstedømmer bruker personligheter, og derfor må vi kutte det av på det nivået. Og jeg følte at Herren viste at det samme ville skje i Kina, at Kina ville begynne med å flytte på Taiwan og hvis det ikke ble stoppet tidlig, ville det vokse til en regional krig og hvis de to regionale krigene skjedde samtidig, de kunne snurre ut av kontroll til en tredje verdenskrig.

Chris: Du snakker om kappen til Reese Howells. Hva mente du med det?

Rick: Kappen var denne forståelsen i Åpenbaringen om at vi ikke bare skal be i henhold til det vi ser med øynene våre eller tenker med våre sinn eller politiske meninger. Men at vi skal tilbe og be til Herren begynner å vise oss ting slik han ser dem fordi han har delegert myndighet på jorden til de troende og vi skal be og forkynne hans vilje på jorden slik det allerede er bestemt i himmelen .

Chris: Og til slutt Rick, hva er det du på Succat Hallel og ber akkurat nå?

Rick: Vel, vi ber åpenbart om beskyttelse over Israel. Vi ber om beskyttelse og nåde i Midtøsten om at det ikke slår til hvis det er noen form for militær aksjon som er nødvendig med Iran at det vil skje raskt og bestemt og innenfor Guds grenser. Helst skjult arbeid der for å stoppe deres atombombeplaner fremfor en åpenbar krigføring og for å be om at innhøstingen vil fortsette å gå frem på en flott måte i Persia, i Iran og i Midtøsten. Og vi ber også mye om at dette er en årstid hvor vi tror at Gud overtaler det jødiske folket til å komme hjem fra steder som New York hvor det er en slik antisemittisme som uttrykkes akkurat nå. Og når de er her, så sier Esekiel 37 at når knoklene er koblet sammen, vl Gud begynne å puste på dem ved sin Hellige Ånd. Det er der dine lyttere kan be om Den Hellige Ånds pust, for nord, sør, øst og vest i dette landet.

Billedtekst: Forbederen Rick Ridings.

Jeg hørte lyden av shofarer midt på natten

Klokken var ganske nøyaktig 0440 natt til torsdag. Jeg står på badet hjemme i huset vårt etter å ha tilbrakt noen timer i bønn for en kjær venn som ligger på sykehuset. Da hører jeg svakt noen forsiktige støt i en shofar. Så kommer en fanfare, en rekke støt etter hverandre. Så blir det stille. Veldig stille. Jeg går tilbake til sengen min. Legger meg i djup æefrykt. Det er som om støtene i shofarene har innevarslet noe nytt, et skifte i åndsatmosfæren. Jeg vet ikke hvor lyden kommer fra, men den er tydelig. Det er helt stille ellers i huset, og ingen av naboene blåser i sjofarer! Lyden av shofaren var stillferdig. Du måtte lytte etter den. Og den lød i nattemørket.

Jeg har vært i tvil om jeg skulle dele dette. Kanskje er det for personlig. Men i dag, da jeg søkte Herrens ansikt, fikk jeg visshet for at jeg skulle dele dette. Det er noen flere enn meg som trenger å høre disse ordene. 

Det finnes "høytider, dager og år" ikke bare i det naturlige, men også i det åndelige. (1.Mos 1,14) Andre oversettelser oversetter 'høytider', med 'årstider'. Sesonger. Spesielle tider. 

Et profetisk ord om vår tid

Issachar Ministries, er en profetisk bønnegruppe fra Storbritannia, grunnlaget av Clifford Hill, som har en anerkjent profetisk tjeneste. I deres siste bønnemail deler daglig leder for dette forbønnsarbeidet det han kaller et 'ordbilde' med oss, som jeg tror er rett inn i vår tid:

Et ordbilde mottatt 6. juli 2022.

Av Chris Cobbold, daglig leder for Issachar Ministries/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

For å gi litt kontekst, ante jeg den morgenen at Herren ville at jeg skulle legge til side min normale tid med morgenbønn og ganske enkelt vente på ham. Jeg gjorde nettopp det; og jeg har skrevet ordrett det jeg hørte, og bildene jeg så som fulgte med disse ordene. Vennligst test og undersøk dette selv.

«Solen går ned over denne verden. Solen er fortsatt synlig, men den begynner å synke utover horisonten; mørket kommer. Og akkurat som solen ser ut til å akselerere mens solnedgangen skrider frem, så akselererer endringshastigheten i de kommende mørke tidsalder.»

«Forbered deg på den nye mørketiden. Etabler lysets fyrtårn; lysets mennesker vil flykte til dem. Vær forberedt. Ikke vær redd, jeg vil omringe deg. Mine engler vil vokte deg. Tiden er nær.'

Jeg hadde da et bilde av bondelandet, med sauer som løp mot gjeteren, hastende ned fra åsene, mot en forbløffende solnedgang, hele himmelen rød; og en betydelig bekk (ikke en elv) som renner ned i havet. Og den røde himmelen blir til lilla.

Folket tar av seg skoene, for vi er på hellig grunn, med bakgrunnen til den røde himmelen. Det er de som har trukket for gardinene, og derfor ikke kan se den røde himmelen, fordi de ikke ønsker å bli konfrontert med slutten på alle ting. Det er skarpe blinkende lys som kontrasterer, og deretter understreker hvordan mørket sprer seg.

Så er det en ny daggry. De få skyene sprer seg veldig raskt og det er en myk rød daggry. Dette etterfølges av et øyeblikkelig forsøk på å trekke et teppe over denne nye morgengry, slik at ingen skal kunne se den; et forsøk på å reetablere mørket.

I et forsøk på å blokkere den sanne åpenbaringen fullstendig, har et stort auditorium blitt bygget, som en av de romerske stadionene. Det er en enorm struktur, veldig høy, og man kan se ansiktene til mange verdensherskere – de som vil kalle seg verdensledere – samlet i et show av enhet.

Auditoriet er stort, svart inni og opplyst av kunstig lys, slik at lysnivåene kan manipuleres av de som har kontroll.

Det neste bildet er av en grønn gate, slik du finner i Chilterns og Berkshire Downs, med folk som strømmer ned de bratte bakkene inn i en dal for å drikke det krystallklare vannet i krittbekkene, med flekkete sollys, fullt av ørret, og en isfugl som blinker inn og ut, dit og tilbake, over vannet.

Billedtekst: Chris Cobbold.                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                         

Baptistmenighet i Sverige velger å forlate Evangeliska frikyrkan

Korskyrkan i Gävle i Sverige velger nå å forlate det kirkesamfunnet det er tilknyttet: Evangeliska Frikyrkan. Det er Världen idag som skriver dette. Korskirken i Gävle har tilhørt Den Evangeliska Frikyrkan (EFK) helt siden den het Örebromissionen, som da ble EFK. Nå føler de at spørsmålet om syn på ekteskap og LHBTQ har fått for mye plass og har bestemt seg for å forlate fellesskapet.

Journalist Samuel Teglund skriver, her i min oversettelse:

– Vi elsker alle og Gud elsker alle, men vi skal ikke bruke enorme ressurser og tid på saker der Bibelen er klar og tydelig, sier pastor Samuel Liljeblom.

Det var for rundt ett år siden at ledelsen i Korskyrkan Gävle begynte å be om og diskutere deres forhold til EFK. De fikk blant annet signaler om at det på sikt kunne bli snakk om en splittelse av fellesskapet som følge av ulike teologiske syn på opplevd homofili.

– Det har vært mange mailer fra EFK om å være med i ulike diskusjonsgrupper, møte på stedet og via Zoom for å snakke om denne saken. Det er dette nesten alt har handlet om, også i lukkede ledergrupper på Facebook, sier Samuel Liljeblom.

– Det fikk oss til å føle at hvis det er dette fellesskapet skal handle om nå, så går det ikke. Vi jobber for å nå folk hver uke, vi er i et sosialt utsatt område og hjelper mange sosialt. Det er det vi ønsker å fokusere på.

Ledelsen av menigheten har i et år bedt og tenkt på å ikke gjøre noe forhastet og i begynnelsen av oktober hadde de menighetsmøte og vedtok da formelt å forlate EFK.

– Bibelsk sett har vi ærlig talt vanskelig for å se hvordan vi skal lande på noen annen måte – vi ser det som en selvfølge hva Herren formidler gjennom sitt ord i denne saken, sier forstander Kevin David og viser til et menighetsmøte hvor dette ble diskutert.

– Vi som menighet står samlet i det tradisjonelle synet på ekteskap mellom mann og kvinne.

Sist søndag valgte Immanuelskirken i Örebro å åpne for likekjønnede vielser, men lederen i Korskirken understreker at deres veivalg ikke handler om Immanuelskirkens vedtak, men mer om at de mener menigheten fikk de feil fokus og brukte for mye tid og energi på saken.

– Vi synes dette er kjedelig, vi har vært en del av bevegelsen helt siden Örebromisjonens tid. Bevegelsen har vært god for oss og vi har vært gode medlemmer, sier Samuel Liljeblom.

Han forteller at han har vært i kontakt med pastorer i andre EFK-menigheter som også tenker på hvordan forholdet til fellesskapet skal se ut i fremtiden.

Bestem deg for å være takknemlig

Takknemlighet er den mest fruktbare måten å utdype din bevissthet om at du ikke er en "ulykke", men et guddommelig valg. Det er viktig å innse hvor ofte vi har hatt sjanser til å være takknemlige og ikke har brukt dem. Når noen er snille mot oss, når en hendelse slår bra ut, når et problem er løst, et forhold gjenopprettet, et sår leget, er det veldig konkrete grunner til å takke: det være seg med ord, med blomster, med en bokstav, en kort, en telefonsamtale eller bare en hengiven gest. . . . Hver gang vi bestemmer oss for å være takknemlige vil det være lettere å se nye ting å være takknemlige for. Takknemlighet avler takknemlighet, akkurat som kjærlighet avler kjærlighet.

- Henri Nouwen/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Siste: Gunnar og Sonja Brudeli i svømmeulykke i Israel - trenger vår forbønn

Nå trenger vi hjelp til å be for våre gode venner Sonja og Gunnar Brudeli (bildet) og deres familie. De står foran et kritisk døgn etter at Sonja har vært utsatt for en svømmeulykke i Natanya i Israel. 

Gunnar og Sonja var på vei ut i vannet da de ble tatt av en bølge. Gunnar klarte så vidt å berge seg i land, men Sonja klarte ikke det. To livreddere fant henne etter noen få minutter, og fikk henne til land og fikk startet livredning. Sonja ligger nå på sykehus i Israel. Hun er bevisstløs.

Gunnar og Sonja Brudeli er nestorer i norsk og nordisk bønnebevegelse. De som har bedt for så mange, trenger nå våre inderlige forbønner!

Bildet av det flotte paret er tatt av May Sissel i deres hjem for tre år siden.
 

Slik lar jeg meg fremdeles utfordres av Broder Andreas

Jeg skrev at jeg ville komme tilbake med et minneord om Broder Andreas da jeg fortalte om hans død på bloggen min. Jeg tror jeg var den første her i Norge til å skrive om det. Så har dagene gått uten at jeg har publisert noe minneord. Ikke fordi jeg ikke kunne skrive, men fordi jeg trengte tid på meg, til å la meg utfordre nok en gang av denne djerve og uredde og radikale holender. Jeg ville gjøre det til et personlig minneord om hva har betydd for meg, helt siden jeg som ung kristen leste hans bok: 'Med Guds ord gjennom jernteppet' og hadde privileget av å møte ham - legenden - for første gang under en Gospel Night i Gjøvik kirke. Siden skulle det bli andre anledninger. Broder Andreas ble en rollemodell for meg, en som våget livet sitt for Jesus. Broder Andreas var den direkte årsaken til at jeg begynte i et vikariat som informasjonsleder i daværende Norsk Misjon i Øst, tidligere Misjon bak Jernteppet, nåværende Stefanusalliansen og som redaktør av Ropet fra Øst, en stilling jeg hadde i fem år.

I forbindelse med Åpne Dørers 30 års jubileum i september 2013 var jeg så heldig å gå treffe Broder Andreas igjen. Jeg reiste hele veien fra Gjøvik til Vennesla i ens ærende å få møte ham igjen. Da var han 85 år ung. Vital, glødende, like engasjert. Det var så godt å få ta ham i hendene etter alle disse årene.

Som ung lot jeg meg utfordre av hans radikalitet. Det gjør jeg fremdeles, men hvordan skal jeg etterleve det i dag?? Jeg har Parkinson, og delvis rullestolavhengig. Bevegligheten er sterkt begrenset, kreftene er ikke som før. Hvordan kan Broder Andreas fremdeles utfordre meg? På flere måter: Broder Andreas lærte meg først og fremst en ting: å be! For land og folk, for unådde folkeslag, for venn og fiende, for den forfulgte kirke. Jeg kan fortsatt be, og bønnen tar meg til såkalte 'stengte land'. I bønn kan jeg besøke fengsceller og fangeleire, jeg ikke har tilgang til på annen måte. I bønn kan jeg kjempe for den lidende og forfulgte kirken verden over.

For det andre har Broder Andreas lært meg noe om utholdenhet. Trofast holdt han seg til Herren hele livet, og til Hans ord. Til tross for motsand, prøvelser, og mange slags vanskeligheter. Og jeg kan, som Broder Andreas, sette min lit til Herren og våge å tro Ham for store ting.

For det tredje: jeg kan elske fiendene av Kristi kors, og lide for Kristi kropp. Der trenger jeg mye nåde.

Sist, men ikke minst, så kan jeg støtte den organisasjonen han startet: Åpne Dører.

Jeg minnes Broder Andreas, med tårer. Takknemlighetens tårer.

Bli venn med smerten din

Jeg vil si til deg at det meste av vårt sønderknusthet ikke bare kan tas bort. Det er der. Og den djupeste smerten du og jeg lider, er ofte smerten som forblir med oss hele livet. Det kan ikke bare løses, fikses, gjøres unna. . . . Hva får vi da beskjed om å gjøre med den smerten, med den sønderbruttheten, den kvalen, den smerten som stadig stiger opp i hjertet vårt? Vi er kalt til å omfavne det, til å bli venner med den. For ikke bare å skyve det vekk. . . å gå rett over det, å ignorere det. Nei, å omfavne det, å bli venn med det, og si at det er min smerte, og jeg hevder min smerte som måten Gud er villig til å vise meg sin kjærlighet.

- Henri Nouwen/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Profetisk: Seks årsaker til at djevelen hater Ukraina

En venn  av meg, Peter Tkaczyk, som har ukrainsk-polske røtter, gjorde meg oppmerksom på denne svært interessante artikkelen publisert av en ukrainsk kristen. Den gir oss en bedre forståelse av hva som skjer på det åndelige området for tiden. Ta med dette innholdet når du ber for Ukraina.

1- Ukraina har den høyeste prosentandelen av evangeliske kristne i det tidligere Sovjetunionen, så vel som i det kontinentale Europa (2% til 10%), noe som er veldig irriterende for djevelen. Hvis du tar Vest-Ukraina, finnes det i noen landsbyer og byer 50 prosent, og deretter 70 prosent evangeliske kristne.

Hvis du ser på hele Øst-Europa, leder Ukraina ann når det gjelder evangeliske kristne, og slås bare av England.

2- Ukraina kvittet seg for noen år siden med avguder

Avguder spiller en viktig rolle i Guds øyne. Da en konge satte avguder i Israel, kom landet under forbannelse.

I sovjettiden, da kristendommen begynte å bli utslettet, i den ateistiske Sovjetunionen, i hver by, på torget, i hver kollektivgård, nær kontoret, ble det installert avguder som sa: "Her er våre ledere som leder oss til en «lys fremtid» På en åndelig måte er dette av stor betydning.

I Ukraina, på offisielt nivå, er det vedtatt en lov om å kvitte seg med slike avgudsbilder.

Så snart kong Hiskia ble kvitt alle avguder, var landet hans en fiende av djevelen. (2.Krøn 32,12)

3 - fra Ukraina er det i løpet av de siste 100 årene har det blitt sendt et stort antall misjonærer  til forskjellige land, og til landene i det tidligere Sovjetunionen. I dag er de pastorer, biskoper og andre prester som sprer evangeliet.

4 - Ukraina har den største religionsfriheten i Øst- og Vest-Europa. Selv i noen stater i Amerika kan du ikke i dag gjøre det som religiøst gjøres i Ukraina. På statlig nivå er det ingen som stenger eller fengsler noen. Det er ingen begrensninger for å spre evangeliet.

5 - Ukraina har alltid vært episenteret for vekkelse i Øst-Europa.

I 988 var Vladimir den store en av de første blant våre land som aksepterte kristendommen. Den første oppvåkningen var i Kyev. Noen tar feil av å tro at han adopterte ortodoksi. Den ortodokse kirken dukket opp i 1054, 40 år etter Vladimir den stores død.

Den første evangeliske baptist-vekkelsen begynte i Kherson-provinsen på 1800-tallet. I 1920, berørte pinse-vekkelsen Odessa-regionen (Voronaev) og i det vestlige Ukraina i Volyn. Djevelen angriper land der vekkelsr skjer.

6 - Profetier om Ukraina.

Når en person har et kall fra Gud, jager djevelen den personen. Josef hadde drømmer som definerte Guds planer, og djevelen begynte å forfølge og hate ham. Så snart David fikk vite om hans tilståelse, hatet Saul ham, og hans egne brødre begynte å forakte ham.

For nesten 2000 år siden seilte apostelen Andreas inn i territoriet der Ukraina og byen Kiev dukket opp i fremtiden.

Da apostelen seilte langs Dnepr, stoppet han på Den Hellige Ånds oppfordring, der fjellene var. Da han besteg disse fjellene, profetere han: "Kan du se disse fjellene? Guds nåde skal skinne over dem, og det vil bli en by hvor Herren skal bygge mange menigheter." Andreas velsignet fjellene og ba til Gud og steg ned fra dem, hvor byen Kyev senere dukket opp

Dette er profetien om at Ukraina vil være en av de viktigste sentrale vekkelsene. Det vil være mange kristne, kirker, det vil være frihet, kristendommen vil spre seg videre herfra.

Gud har land han bruker til å spre evangeliet og han velsigner disse landene. 500 år siden - Tyskland, 600-700 år siden - Spania, deretter England, Amerika, Sør-Korea, Brasil.

Jeg tror at Gud har en stor fremtid for nasjonene som tror på ham. Han beskytter og velsigner nasjonene der flest mennesker tjener Ham. Før Jesu andre komme vil det komme en enorm oppvåkning som aldri har skjedd!

- Savochka/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Lev gjennom sårene dine - for hjertet ditt er større enn sårene dine

Du har blitt såret på mange måter. Jo mer du åpner deg for å bli helbredet, jo mer vil du oppdage hvor djupe sårene dine er. . . . Den store utfordringen er å leve gjennom sårene dine i stedet for å tenke gjennom dem. Det er bedre å gråte enn å bekymre seg, bedre å føle sårene dine djupt enn å forstå dem, bedre å la dem komme inn i stillheten din enn å snakke om dem. Valget du står overfor hele tiden er om du tar skadene dine til hodet eller til hjertet ditt. I hodet ditt kan du analysere dem, finne årsakene og konsekvensene deres, og lage ord for å snakke og skrive om dem. Men ingen endelig helbredelse vil sannsynligvis komme fra den kilden. Du må la sårene dine gå ned til hjertet ditt. Da kan du leve gjennom dem og oppdage at de ikke vil ødelegge deg. Hjertet ditt er større enn såret ditt.

- Henri Nouwen/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Storstilt aksjon for å redde jødene ut av Russland - arbeidet intensiveres

Arbeidet med å redde jødene ut av Russland intensiveres. Tidligere har jeg skrevet om at israelsle myndigheter planlegger å opprette flyktningeleire for russiske jøder i Finland og Aserbajdsjan. Denne oppsiktsvekkende nyheten er så langt oversett i norske medier, også av den kristelige dagspressen. Kun Karmel Israels Nytt har omtalt saken i sin utgave for oktober, som utkom i dag. Nå skriver den israelske avisen Haaretz at Jewish Agency har satt opp stasjoner nær grensen til Ukrainas grense med Polen, Moldova, Romania og Ungarn for å hjelpe jødiske flyktninger som vil gjøre Aliyah til Israel.

Ifølge Karmel Israels Nytt er det i dag 55.000 jøder som har rett til å emigrere til Israel og disse venter på grønt lys. 40.000 har fått immigrasjonsvisum og rundt 15.000 er inne i prosessen. The Jerusalem Post skriver at ca 70.000 russiske jøder og russere som er kvalifiseert til å immigrere, har ikke tart kontakt med israelske myndigheter. Så det er et stort arbeid som ligger foran. 

Ifølge Karmel Israels-Nytt ønsker Israel å sende inn flere fly fra El Al for å hente ut jøder, men Russland har kvoter på hvor mange fly de vil slippe inn. 

Finland er dermed et viktig rransittland fra Russland på veien til Israel. Finland har en grense på 1240 kilometer med Russland. Grensestasjonen Storskog i Sør-Varanger er fortsatt åpen, men det er vel et tidsspørsmål for når den stenges. Den er også forholdsvis langt unna den jødiske befolkningen i Russland. Mange russiske jøder er fattige og har ikke råd til den lange reisen til Storskog.

La oss intensivere arbeidet med å be for de russiske og de ukrainske jødene, o at Gud hjelper dem med å komme seg rrygt ut av disse landene på vei til Israel.

Vi er tidsvitner på at de profetiske ordene fra Jeremia om 'landet i nord' går i oppfyllelse. 

Hva bønn er

 "Bønnen", sier Evagrios av Pontos (346-399), "er en samtale mellom ånden og Gud. Søk derfor den tilstand som ånden trenger for å kunne strekke seg mot sin Herre uten å se seg tilbake og samtal med Ham uten mellommenn."

Evagrios er en av Kristusmystikernes fremste skikkelser. Han ble født i Ibora ved Svartehavskysten (Pontos), og gikk i åndelig veiledning hos de kapadokiske fedrene, særlig hos Basileios, men kanskje særlig hos Gregorios av Nazianzos.

Guddommelig tilgivelse

Jeg har ofte sagt: «Jeg tilgir deg», men selv mens jeg sa disse ordene forble hjertet mitt sint eller jeg kjente harme. Jeg ville fortsatt høre historien om at jeg tross alt hadde rett; Jeg ønsket fortsatt å høre unnskyldninger; Jeg ønsket fortsatt tilfredsstillelsen av å få litt ros i retur – om bare ros for å være så tilgivende!

Men Guds tilgivelse er ubetinget; det kommer fra et hjerte som ikke krever noe av seg selv, et hjerte som er helt tomt for selvsøkende. Det er denne guddommelige tilgivelsen jeg må praktisere i mitt daglige liv. Det kaller meg til å fortsette å gå over alle argumentene mine som sier at tilgivelse er uklokt, usunt og upraktisk. Det utfordrer meg til å gå over alle mine behov for takknemlighet og komplimenter. Til slutt krever det av meg at jeg går over den sårede delen av hjertet mitt som føler seg såret og forurettet og som ønsker å beholde kontrollen og sette noen betingelser mellom meg og den jeg blir bedt om å tilgi. . . . Først når jeg husker at jeg er det elskede barnet, kan jeg ta imot de som ønsker å komme tilbake med samme medfølelse som den som Faderen ønsker meg velkommen med.

- Henri Nouwen/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Norsk evangelist og pastor hyller Vladimir Putin på hans 70 års dag

Det er nesten så man ikke tror det, men det er når ser gratulasjonshilsningene til Putin på 70 års dagen hans på nettsidene til evangelist Gjermund Kvamme og pastor Melvind Børresen, at man ser hvillken stor forførelse det norske kristne konspirasjonsmiljøet representerer. Ukritisk hylles Russlands president. De som forsøker å stille spørsmålstegn blir effektivt sletttet og blokkert, akkurat på samme måten som russiske myndigheter kontrollerer sine egne innbyggere. Der arresteres man og fengsles for i det hele tatt å si at det er noen krig som foregår i Ukraina.

Gjermund Kvamme, som tidlig i det blodige angrepet på Ukraina, til og med publiserte russiske soldatsanger, gjengir russisk krigspropaganda med største selvfølgelighet. Det samme gjør pastoren fra Austertana. Flere hundre av deres likesinnede trykker 'liker'.  Pastor Malvind Børresen fikk 428 likerklikk på sin hyllest av Putin på diktatorens 70 års dag, og innlegget fikk 127 kommentarer og ble delt 27 ganger.

Har ikke evangelist Kvamme og pastor Børresen fått med seg trakasseringen, forfølgelsen og fengslingen av deres medsøsken i troen i Russland og de russisk okkuperte områdene av Ukraina? En ting er at de hevder at drapene på sivilitster, voldtekter av ukrainske kvinner, massegraver av mennesker som har blitt skutt og fått hendene bakbundet, bombing av sivile mål bare er propaganda og løgn. Men hva md deres trossøsken i Russland? Har de noen gang snakket med dem? Hva med de to bapistpastorene som nylig ble fengslet i Belarus fordi de hadde bedt offentlig på en gudstjeneste om fred i Ukraina? De fikk henholdsvis fem og seks års fengsel! Er dette også bare propaganda.

Her er et eksempel fra Facebook-siden til Gjer Mund Kvamme:

Det er skremmende å se hvor forført man kan bli. Både Kvamme og Børresen er ihuga Trump tilhengere og vaksinemotstandere.

Bildet av Putin med hunden er pastor Melvind Børresens hyllest av Putin på dennes 70 års dag.

Hellige rytmer

Da Gud fødte skaperverket ved hans hjertes og sinns ord, gikk en knapt merkbar flagren foran livsrytmen vi så ofte tar for gitt.

Skapelsen avhenger helt av Herrens hjerteslag og tempoet til hans ånde, Den Hellige Ånd.

Guds blod pulserer gjennom hele skaperverket, opprettholder og ordner det med kosmisk harmoni. Som babyen i en mors mage, vugger hele skapelsen forsiktig i Herrens dypeste vesen.

Han er skaperen og opprettholderen i hvem vi lever og beveger oss og er til (se Salme 104; Apg 17:28).

Omfavn rytmen mens du søker harmoni med Gud og hverandre, og du vil legge merke til hans hjerteslag overalt.

Tenk på det fantastiske forholdet vi alle har til musikk, spesielt perkusjon.

Se hvordan vi ikke kan motstå trangen til å holde tid med fingre, tær og vippende hoder.

Er det ikke utrolig hvordan Herrens rytmer påvirker stammetrommene til gamle og moderne hedninger? Selv de som ikke kjenner den sanne Skaperen, føler hans dundrende puls.

De mest primitive folkene følte takten til Guds skaperverk og etterlignet ved å slå tømmerstokker og strukket dyreskinn mens de svaiet og nynnet i resonans med Guds utallige frekvenser.

Storslåtte orkesterverk bruker vibrerende strenger, summende lepper og intrikate tempoer omgitt av trommer, symboler, tre.

Et støyende punkband eller metalrockband er avhengig av elektriske impulser, vibrerende strenger, dunkende trommeslag og varierende vokalomfang.

Den himmelske flokken slutter seg til selv den som synger eller plystrer i ensomhet mens alt gjengir Skaperens hjerte og pust.

Guds majestetiske nåde og opprettholdende rytmer bryter ut av Hans vesen, slik at selv de som avviser Ham reflekterer Ham.

Rytmene deres er ekko av Gud som gjenlyder fra utenfor rom og tid.

Hvor mye bedre blir det når vi slutter oss til dansens HERRE? Han som ga alt som bare han kunne gi for å bringe deg tilbake i harmoni med ham, er han «som la [jordens] hjørnestein mens morgenstjernene sang sammen og alle englene ropte av glede» (Job 38:7).

- Dan Sinkhorn/Bjørn Olav Hansen (c)

Et liv i enkelhet og radikal etterfølgelse av Kristus

I forbindelse med gudstjenesten i Kristi himmelfartskapellet i går kveld leste vi om kvekeren John Woolman (1720-1772) fra Synaxariet vårt. Det slo meg hvor tidsaktuell Woolman er! Hans radikale oppbrudd fra et liv som fremgangsrik forretningsmann, med en voksende formue, til et radikalt liv i Kristi etterfølgelse står det ikke bare djup respekt av, men utfordrer oss til å gjøre likedanne valg i 2022. 

Dt handler ikke bare om et oppbrudd fra et materialistisk liv og tankesett, men om et valg til å leve enklere og en mer fokusert tidsbruk. 

John Woolman skulle sette djupe spor etter seg. Han levde et liv i bønn, og forankringen i en djup erfaring av Guds kjærlighet la grunnen til det sterke sosiale engasjementet han er så kjent for. John Woolman ble an av de fremste forkjemperne mot slaveriet. Han engasjerte seg også sterkt i fredsarbeid og i kampen for en mer rettferdig fordeling av samfunnets ressurser. 

Å leve enkelt, følge sin samvittighet og tjene sin neste var viktige veivisere i hans liv. Måtte det bli slik for oss også!

Å være en hvilens trone for Den Hellige Ånd

Den hellige historien inneholder noen bemerkelsesverdige historier om modige, kunnskapsrike og sterke kvinner. Billedkunsteren Scott Brennan, som bor på den hellige øya Lindisfarne minner meg i dag om den hellige Brigid av Kildare og hva selveste Columba om henne, her i min oversettelse: 

"For dette var hennes ønske, å tilfredsstille de fattige ... hennes hjerte og hennes sinn var en hvilens trone for Den Hellige Ånd. Når det gjaldt Gud var enkel, medfølende mot de elendige, praktfull i mirakler og under.»

Så skriver Scott Brennan: 

"Jeg elsker uttrykket "hennes sinn var en hvilens trone for Den Hellige Ånd." Dette taler om kraften til kontemplativ bønn og en ånd som er underkastet Guds vilje. Våre sinn er så ofte mer som musikalske stoler som hopper til distraksjonene og taktene i livets spill. I Brigids tilfelle er hennes fokus nøkkelen til å leve et liv styrket av Den Hellige Ånd. Så fantastisk, og hvis Columba priser din livsstil, må det være verdt å ta hensyn til hennes eksempel.

To baptistpastorer fengslet i Belarus for å ha bedt offentlig for Ukraina

To baptistpastorer sitter fengslet i Belarus (Hvite-Russland) med en straff på fem og seks års fengsel for å ha bedt for Ukraina i en gudstjeneste! De andre troende tar seg av familiene deres så godt de kan.

Det er 'Lys i Øst' som melder dette. 'Lys i Øst'er et nyhetsmagasin fra Pinsebevegelsens arbeid i Eurasia. 

Etter samtaler med lederne for pinseunionen i landet beskrives situasjomen i Belarus nå beskrives som verre enn i Sovjet-tiden. For første gang er antallet medlemmer hos pinsevennene i Belarus gått tilbake. Hele 50 prosent av medlemmene er blitt borte på grunn av Covid-19 mens andre har reist fra landet. Landets protestantiske menigheter er under streng overvåkning av myndighetene.

Sanksjonene fra Vesten merkes godt. Det er fortsatt mat i butikkene, men varelagrene blir stadig mindre, og importerte varer er snart borte. Prisene stiger og er nå på samme nivå som Norge. 

La oss huske våre trossøsken i våre forbønner!

Russiske okkupasjonsmyndigheter raider kirkebygg og pastorer blir fengslet

Russiske okkupasjonsmyndigheter stengte Grace Baptist Church i Melitopol søndag 11. september under kirkens gudstjeneste. Ifølge Voice of the Martyrs Korea har okkupasjonsmyndighetene nå stengt byens tre største evangeliske protestantiske kirker de siste to månedene.

I mellomtiden har Voice of the Martyrs Korea fått vite at i den nærliggende landsbyen Chkalovo i Melitopol-distriktet kom russiske føderasjonssoldater til kirkens kveldsgudstjeneste onsdag 21. september og forbød samlingen og sa: "Dine føtter vil ikke være her etter kl. folkeavstemning. Vi har bare én tro: Ortodoksi.» Kirken hadde holdt gudstjenester hver dag siden krigen begynte.

Voice of the Martyrs Korea har også bekreftet at i Mariupol stengte okkupasjonsmyndighetene Kurchatov-kirken denne måneden og holder for tiden kirkelederen og hans kone på et ukjent sted, etter først å ha gitt etter for medlemmenes appeller om å løslate lederen og tillate kirken. å forbli åpen.

"Ved Grace Church i Melitopol søndag 11. september gikk væpnede menn inn i kirken mens forsamlingen sang en salme," sier Voice of the Martyrs Korea-representant Hyun Sook Foley. "De stanset gudstjenesten, registrerte navnene på alle de tilstedeværende og arresterte flere menighetstjenere." Foley sier at Grace Churchs pastor, Mikhail Britsyn, ble beordret til å forlate byen innen 48 timer.

Ifølge Foley ble gudstjenesten sendt direkte, så  de som fulgte gudstjenesten på nett ble vitne til hendelsene. Videoen av gudstjenesten har siden blitt tatt ned, selv om Voice of the Martyrs Korea har fått tak i flere skjermbilder.

Voice of the Martyrs Korea driver «Голос Мучеников – Корея», en russiskspråklig utgave av sin populære Facebook-side om kristenforfølgelse. Representant Foley sier at organisasjonen fortsatt er i kontakt med kristne og kirker som for tiden er i deler av Ukraina nå under kontroll av pro-russiske styrker, inkludert Melitopol-distriktet og Mariupol.

Grace Church, Word of Life Church og Melitopol Church er de tre største protestantiske menighetene i Melitopol, ifølge representanten Foley.

Hun sier at Voice of the Martyrs Korea har bekreftet rapporter om at bygningen til Word of Life Church ble beslaglagt av okkupasjonsmyndighetene i august. Kirkens pastor, Dmitrij Bodiu, ble arrestert og internert i flere dager i mars før han ble løslatt og deretter forlatt byen. Representanten Foley forteller at gudstjenestene fortsatte i kirken til august, da de offisielt ble stanset.

Representant Foley sier at Voice of the Martyrs Korea også har bekreftet rapporter om at bygningen til Melitopol Christian Church ble beslaglagt av okkupasjonsmyndighetene i august, etter at trakassering av kirken og dens pastor Viktor Sergeev begynte i mars. "MCC var den største kirken i byen," sier representanten Foley. "Det var en karismatisk kirke, kjent for sin store campus med et auditorium med tusen seter, en fontene, palmer og et treningsstudio." Hun sier øyenvitner bekreftet overfor Voice of the Martyrs Korea at kirkens kors er fjernet og kirken forvandlet til et "kulturelt-sports-underholdningskompleks".

Konfiskering av kirkebygninger og internering av pastorer forekommer også i andre Russland-okkuperte byer som Mauripol, sier Foley.

"I Mariupol denne måneden ba militære tjenestemenn Kurchatov-kirken om å åpne bedehuset deres for å organisere en folkeavstemning, men kirkemedlemmene avslo," sier representanten Foley. Hun forteller at myndighetene kom i løpet av uken og forseglet bedehuset. Men kirkemedlemmer gjenåpnet bedehuset for sitt vanlige søndagsmøte.

«Da kirken holdt på å feire gudstjeneste, kom militæret og fjernetkirkeleder Leonid Ponomarev, som presiderte,» sier Foley. «Så etter at gudstjenesten var avsluttet, dro brødrene til militærkontoret med dokumenter som beviste at huset var privat eiendom. Selv i henhold til deres forskrifter, bør folkeavstemningen holdes i en administrativ bygning, ikke i et privat hjem.»

Ifølge Foley endret holdningen til myndighetene i utgangspunktet. "De begynte til og med å snakke høflig med kirkens medlemmer," sier hun. Myndighetene så gjennom dokumentene og løslot menighetslederen.

Men så snudde myndighetene kursen.

– De har nå konfiskert bygningen med den hensikt å holde folkeavstemningen der, og Leonid Ponomarev og hans kone Tatyana Nikolaevna blir arrestert på et ukjent sted, sier Foley. «Vi følger nøye meldinger om at han er siktet for å ha deltatt i ekstremistiske aktiviteter. På dette grunnlaget utstedte myndighetene en arrestordre om å ransake bedehuset i Kurchatov-gaten for ekstremistisk litteratur.»

Foley sier at selv om kirkebygningene er blitt beslaglagt og kirkeledere har blitt arrestert i Melitopol-distriktet og Mariupol, fortsetter menighetene å operere. "Ukraina har en tradisjon med underjordiske kirker, som strekker seg tilbake til sovjettiden," sier Foley. «Den nåværende situasjonen kan ikke stoppe Kristi verk. Menighetene der fortsetter trofast å vitne om Kristus. De stoler ikke på pastorer eller bygninger, men på Herren Jesus alene.»

Billedtekst: Kurchatov-kirken i Mariupol. Okkupasjonsmyndighetene stengte Kurchatov-kirken denne måneden og holder for tiden kirkelederen og hans kone på et ukjent sted

Profetiske budskap om de russiske jødenes flukt til Israel oppfylles nå!

Sent mandag kveld publiserte jeg en høyst oppsiktvekkende artikkel oversatt fra The Jerusalem Post som kunne fortelle at israelske myndigheter planlegger flyktningeleire for russiske jøder i Finland. Mens jeg leste dette, kom jeg til å tenke på det profetiske budsskapet som Steve Lightle, en messiansk-jøde jeg selv har hatt gleden av å møte, bar fram på 1970-1980 tallet. Det hele begynte i august 1974 hvor Gud talte til Steve om en stor jødisk utvandring fra det som den gangen het: Sovjetunionen. Er det vi ser nå en direkte oppfyllelse av det profetiske løftet fra Jeremia 16,14-15?: 

"Se, derfor skal dager komme, sier Herren, da det ikke lenger skal bli sagt: Så sant Herren lever. han som førte Israels barn opp fra landet Egypt! - men det skal bli sagt: Så sant Herren lever, han som førte Israels barn opp fra landet i nord og fra alle de landene som han hadde drevet dem bort til. Og jeg vil føre dem tilbake til deres eget land, det som jeg ga deres fedre."

Når Steve Lightle bar frem disse profetiske budskapene var det utenkelig med et massivt jødisk exodus fra 'landet i nord'. Men så falt det massive jernteppet, som svar på bønn, og mer enn en million jøder reiste fra 'landet i nord', som profeten Jeremia profeterte om. Dette var den første store bølgen. Så har det hele  tiden kommet mindre bølger etterpå av jøder som har utvandret fra Russland, og nå - på grunn av krigen i Ukraina ser det ut som en ny stor bølge av aliyah kommer. 

Men det er en forskjell på den første store bølgen etter Sovjetunionens fall og den bølgen som kommer nå. Den første bølgen var en delvis oppfyllelse av de profetiske ordene i Jer 16,16, som står i direkte sammenheng med de profetiske ordene i de to versene jeg allerede har sitert fra Jeremia: "Se, jeg sender bud på mange fiskere, sier Herren, og de skal fiske dem." Dette ordet ble oppgylt ved at Herren sendte mennesker som Steve Lightle og hundrevis av andre Herrens vitner, som reiste rundt 'landet  i nord' og oppmuntret jøder til å gjøre Aliyah. Den andre delen av dette verset går i oppfyllelse nå: "Deretter sender jeg bud etter mange jegere, og de skal jage dem bort fra hvert fjell og fra hver haug og fra bergkløftene." Nå er det jegernes tur. I følge israelske myndigheter har 24.000 jøder flyktet fra Israel så langt etter Russlands invasjon av Ukraina.

Og nå vil israelske myndigheter opprette flyktningeleire i Finland for de russiske jødene. Det sier ikke så rent lite. Nå er det ramme alvor. Antisemittismen er sterkt økende i russiske medier. De trenger en syndebukk for at krigen i Ukraina går dårlig for Russland. Hva er da mer naturlig enn å skylde på jødene,

De profetiske budskapene Steve Lightle bar fram om et stort jødisk exodus fra Russland, ble bekreftet av drømmer og syner mange kristne finner fikk på 1980 og 1990-tallet. Mange gjorde klar tilfluktssteder som russiske jøder kunne flykte til. Nå kan det bli stort behov for deres hjelp. Mange er de som har ledd av disse profetiene, og kristne har kalt andre kristne for overspente og har hånet dem for deres tro. Nå kan det vise seg at disse kristne likevel hadde rett, og at de drømmer og de syner de hadde var helt riktige. Vi dømmer så fort, og vi kaller folk for falske profeter fordi de profetiske ordene de bærer fram ikke blir oppfylt med det samme. Men er ikke Guds timeplan ofte annerledes enn vår? Mange profetiske budskap i Det gamle testamente tok flere hundre år før de ble oppfylt.

"Og Herren svarte meg og sa: Skriv synet opp, og skriv det tydelig på tavlene, så det er lett å lese det! For ennå må synet vente på sin tid. Men det haster mot enden og lyver ikke. Om det dryger, så vent på det, For komme skal det, det skal ikke utebli." (Hab 2,2-3)

Det er nå ca 145.000 jøder i Russland og de må ut hutigst mulig. 

Billedtekst: Boken Exodus II som utkom i store opplag (12.000)  i 1990 og 1991 inneholdt historien til Steve Lightle og flere av de profetiske budskapene som nå begynner å gå i oppfyllelse.

Stanley Sjöberg med oppfordring til inderlig forbønn

Jeg vil gjerne videreformidle et forbønnsopprop fra en av nestorene i nordisk kristenhet, Stanley Sjöberg (bildet), kom med her om dagen. Det er svært aktuelt tatt i betraktning den situasjonen verden befinner seg i akkurat nå:

Vi ber om at fyrster og makter, på befaling fra Herren, hærskarenes Gud, nå vil stoppe ondskapens åndskraft. Send oss ​​lysets himmelske hærskarer og driv dem bort som planlegger fortsatt skade og død blant unge og middelaldrende menn tvunget ut for å kjempe der freden skulle råde.

Vår bønn er et nødskrik og vi ber Deg Kristus Jesus om nåde, barmhjertighet og at viljen til fred vil gjelde dem som skal vende hjem til familiene sine.

I 1951 manifesterte freden seg som svar på bønn. Mange av oss husker Birger Classons syn og endringen som kom. La det skje i Jesu navn AMEN

SISTE: Israel åpner flyktningeleirer i Finland og Aserbajdsjan for russiske jøder

Jewish Agency skal være vertskap for russiske immigrasjonsleirer i Finland og Aserbajdsjan. Den israelske regjeringen godkjente NIS 90 millioner i finansiering for absorpsjon. Det er The Jerusalem Post som melder dette mandag kveld.

Den israelske regjeringen godkjente søndag et forslag om å fremskynde immigrasjonen av russere som kvalifiserer under returloven.

Forslaget fra Aliyah- og integreringsdepartementet, i samarbeid med finansdepartementet, om en ny nødplan for absorpsjon av russiske olimer, ble utarbeidet av finansminister Avigdor Liberman og aliyah- og integreringsminister Pnina Tamano-Shata.

På grunn av den siste utviklingen i Russland, forventes titusenvis av aliyah-kandidater å ankomme Israel i løpet av de kommende månedene. I følge avgjørelsen vil de få rettighetene som alle innvandrere gis, inntil en persons rettigheter etter returloven er avklart, inkludert en absorpsjonspakke og kostpenger. Denne avgjørelsen er basert på de tidligere bølgene av aliyah fra Ukraina, der det ble bevist at over 90 % ble funnet å være kvalifisert.

I tillegg forventes det å gi en helhetlig respons på en rekke områder, inkludert bolig, sysselsetting, helse, utdanning og mer. Finansdepartementet vil umiddelbart bevilge 90 millioner shekel vil følge utviklingen og bevilge ytterligere ressurser etter behov.

Ukraina-Russland-krigen utløser en massiv aliyah-bølge til Israel

I følge anslagene fra Aliyah- og integreringsdepartementet forventes en svært betydelig økning i innvandringen på grunn av den russisk-ukrainske krigen. Ifølge departementet har det kommet over 40 000 nye immigranter siden invasjonen av Ukraina i februar, omtrent 24 000 av dem fra Russland. Dette er den viktigste bølgen på to tiår.

I tillegg ga regjeringen det jødiske byrået tillatelse til å etablere midlertidige leirer i Finland og Aserbajdsjan for russiske jøder som søker å immigrere til Israel. Disse leirene vil fungere som leirene i Romania og Polen for ukrainske flyktninger. Det jødiske byrået sa til The Jerusalem Post at det vil etablere en mekanisme for å hjelpe jødiske russiske olimer.

Byråleder Doron Almog sa på møtet at siden det er mangel på hotellrom i Israel, er han villig til å gjenåpne absorpsjonssentre etter behov. Tanken ville være å investere i å renovere disse gamle bygningene og la russiske olimer bo der for en bestemt tid. Almogs idé er å lage programmer for sysselsetting, jobbplassering og sosial absorpsjon av olim som vil bli drevet av israelske frivillige.

Ærefryktens 10 dager

Vi er nå inne i den bibelske måneden Tishrei, som er den første måneden av det nye bibelske året. De 10 første dagene av måneden Tishrei kalles "Ærefryktens ti dager, og begynte i år den 26.september og varer frem til den 5.oktober.

Det jødiske nyttåret - Rosh Hashanah - er en av Herrens syv store høytider beskrevet i De hebraiske skrifter. Det er utnevnt av Gud til å feires på den første dagen i den syvende måneden i den jødiske kalenderen, Tishrei. Alle de syv hellige dagene finnes i Bibelen i 3. Mosebok, kapittel 23, samt i en rekke andre avsnitt i Pentateuken/Toraen. Det er også en enorm mengde rabbinsk materiale som beskriver festivalene og hvordan de bør observeres.

De hellige dagene er av profetisk natur, og gir i løpet av året et veikart som handler om forløsning; Påske, usyret brød, førstegrøde, pinse, nyttår, forsoningsdag og om Løvhyttefesten. De er like ved at hver enkelt involverer tilbedelse, ofringer, hvile fra arbeid, og vanligvis en påminnelse om en stor begivenhet i Israels historie. Ofte er en ferie også knyttet til jordbrukssesongen og er på en eller annen måte knyttet til innhøstingen.

Det er viktig å merke seg at det hebraiske ordet oversatt som "høytider" i 3. Mosebok 23 bedre forstås som "avtaler." Gud ber Israel huske hva han gjorde for dem i historien mer enn hundre og femti ganger i de hebraiske skriftene. Han satte opp disse avtalene, eller bestemte tider, for å hjelpe hans folk å kommunisere med ham og huske hans gode gjerninger i deres historie.

Hver av disse hellige dagene ble etablert av Gud og åpenbart for Israels barn av Moses, som mottok kalenderen som en del av Sinai-åpenbaringen. Jeg tror også at hver og en av disse høytidene («bestemte tider») ble oppfylt i personen Jesus, Messias, og sammen med mange lærde tror jeg at de fire første høytidene, som finner sted om våren, peker mot hans første komme. De tre sistnevnte på høsten er relatert til hans andre komme.

Disse høytidene har en rekke temaer og skikker, og observeres på lignende måte av de fleste jøder, enten de er Ashkenazic (av østeuropeisk avstamning) eller Sefardisk (først og fremst fra Spania og Nord-Afrika), New Yorkere eller israelere. Hovedtemaene for det jødiske nyttåret er kongedømmet, en  minnenes tid og lyden av shofaren.

Gjennom århundrene har våre rabbinere og vismenn samlet en bok kalt Machzor, som brukes i synagogen som bønnebok og tjenesteveiledning for Rosh Hashanah og Yom Kippur. (Se 3. Mosebok 23:23–25; 4. Mosebok 10:10; 29:16 for bibelske detaljer.)

Rosh Hashanah er den første av tre store festivaler som skal feires til høsten. De to andre er Yom Kippur (forsoningsdagen) og Sukkot (løvhyttefesten).

Det store temaet for Rosh Hashanah er omvendelse, og det overordnede temaet for høytiden er tilgivelse. Den første dagen av Rosh Hashanah begynner en ti-dagers sesong med omvendelse, ofte kalt de ti dager med ærefrykt av det jødiske folk. Disse ti dagene avsluttes med overholdelse av forsoningsdagen.

Jødiske mennesker tenker imidlertid på tilgivelse på denne tiden av året og er vanligvis ivrige etter å omvende seg for Gud og forsone seg med hvem de måtte ha fornærmet. Men tilgivelse blir sett på som midlertidig – som trenger årlig fornyelse – og mottatt ikke bare på grunnlag av Guds nåde, men også på grunn av vår omvendelse og villighet til å være lydig mot Hans lov, som finnes i de fem Mosebøkene. Dette er i det minste den tradisjonelle jødiske læren om emnet.

De ti dagene med ærefrykt, eller de ti dagene med omvendelse, blir observert i tiden mellom Rosh Hashanah og Yom Kippur. Jødisk tradisjon oppfordrer oss til å be om tilgivelse fra dem vi kan ha fornærmet i løpet av det siste året og til å tilgi andre for deres krenkelser mot oss i påvente av å motta Guds tilgivelse ved slutten av ti-dagersperioden.

Oversatt fra Chosen People Ministries til norsk av Bjørn Olav Hansen (c)

Estland: Bønnevandring for fred og vekkelse

"De siste månedene her i Estland har det vært mye bekymring og kvaler siden russiske tropper invaderte Ukraina. Folk lurer på hvordan Baltikum vil bli påvirket i fremtiden. Hvordan vil misjonsinnsatsen blant de beslektede folkene bli påvirket? Vil kirker kunne fortsette arbeidet blant unådde folkegrupper i Russland?"

Det skriver den svensk-finske misjonslederen Rauli Lehtonen i en oppdatering for Jesus4Eurasia og fortsetter: 

"På slutten av sommeren mottok menighetene på Ösel et tjuetalls forbedere fra baptist- og pinsemenigheter, samt lutherske, katolske og ortodokse kirker i ulike deler av Estland. I løpet av tre dager gikk aktive bønnevandrere nesten 30 kilometer, med start fra den lutherske kirken i Püha og til en avsluttende felleskristen gudstjeneste i Pinsekirken i Kuressaare.

Forbederne stoppet blant annet i Piirimets, Pihtla, Tehumardi og Salme. Blant gamle kirkeruiner, kapeller og kirker kunne man høre lyden av bønner. Dette er steder hvor vekkelsens vinder har blåst i flere tiår.

Ved kysten i Salme husket vi alle de som flyktet fra Estland med båtene sine da Sovjetunionen angrep på 1940-tallet. Alt ble plutselig så levende. Det ble så lett å komme inn i livene til menneskene som nå forlater hjemmene sine i Ukraina på grunn av krig og elendighet.

Det var en herlig følelse å kunne samles som kristne fra ulike trossamfunn til en avslutningsgudstjeneste for bønnehelgen og bønnevandringen. Vi måtte be for de kristne som blir forfulgt og lider på grunn av sin tro i Øst-Ukraina og Russland, men også for fred og et åndelig gjennombrudd.

Vi tror at dette vil bane vei for vekkelse, ikke bare i Baltikum og Øst-Europa, men også i Skandinavia."

Rauli Lehtonen

Jesus4Eurasia

Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Guds barns frihet

Vi er fryktsomme mennesker. Vi er redde for konflikt, krig, en usikker fremtid, sykdom og mest av alt døden. Denne frykten tar fra oss friheten og gir samfunnet vårt makt til å manipulere oss med trusler og løfter. Når vi kan nå utover vår frykt til Han som elsker oss med en kjærlighet som var der før vi ble født og vil være der etter at vi dør, da vil ikke undertrykkelse, forfølgelse og til og med døden kunne ta vår frihet. Når vi først har kommet til den djupe indre kunnskapen – en kunnskap som handlerr mer om hjertet enn om sinnet – at vi er født av kjærlighet og vil dø inn i kjærlighet, at hver del av vårt vesen er djupt forankret i kjærlighet, og at denne kjærligheten er vår sanne Far og Mor, så mister alle former for ondskap, sykdom og død sin endelige makt over oss og blir smertefulle, men håpefulle påminnelser om vår sanne guddommelige barndom. 

                                                                                                                                                       Apostelen Paulus uttrykte denne opplevelsen av Guds barns fullstendige frihet da han skrev: «Jeg er sikker på dette: verken død eller liv, verken engler eller fyrstedømmer, ingenting som allerede eksisterer og ingenting som skal komme, eller noen makt. , verken høyden eller dypet, eller noe skapt som helst, vil kunne komme mellom oss og Guds kjærlighet, kjent for oss i Kristus Jesus» (Rom 8:38–39).

- Henri Nouwen/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Når vi har med Den Hellige Ånd å gjøre må vi være forberedt på det uventede

Vanligvis holder jeg meg til manus, men i formiddag ble det annerledes! Tema for min preken i Gardermoen kristne fellesskap denne søndagen hadde som tema: 'Kristus - vårt liv', fra Kol 3,4 og jeg hadde arbeidet grundig med denne teksten en hel uke. Jeg begynte på tema, og hadde holdt på en liten stund tid da jeg fikk en tydelig fornemmelse om at jeg skulle legge fra meg manus og tale ut fra mit hjerte. Alt ble annerledes enn planlagt! Jeg holdt meg til tema, men ikke til manus. Ordene fløt fritt, tolket til engelsk av Linda Aadne, som er pastor for denne baptistmenigheten sammen med sin mann, Terje Aadne, tidligere generalsekretær i Det norske baptistsamfunn.

Merkelig nok kjente jeg  meg ikke anfektet etterpå, noe jeg av og til, og ganske ofte, gjør etter at jeg har forkynt Guds ord. Sa jeg noe feil, sa jeg for mye, sa jeg for lite? Kunne det misforstås? Burde jeg ha sagt det på en annen måte? Men ikke denne gangen. Denne gangen kjente jeg bare på glede. Flere av de som lyttet var tydelig berørt av det jeg sa. Den Hellige Ånd virket.

Etter at gudstjenesten var ferdig kom en av de som hadde vært der bort til meg og fortalte at vedkommende hadde kjent så sterkt at vedkommende måtte komme til akkurat denne gudstjenesten, for budskapet var til vedkommende! Det gleder jeg meg veldig over, at Gud ser den enkelte og kaller personlig og legger ned en djup lengsel i vedkommende etter seg selv.

Det var fint å feire Herrens måltid etterpå sammen med forsamlingen som utgjør dette fellesskapet, og sammen med en stor gruppe fra Eidsvoll baptisstmenighet. Godt å feire gudstjeneste sammen med nye og gamle venner, og ta del i det pionerarbeidet Linda og Terje Aadne driver med på Jessheim. De trenger vår bønnestøtte! 

Møtekalenderen min ser foreløpig slik ut:

* Søndag 9. oktober: Sannhetens Ord Bibelsenter, Slemmestad, kl.18.00

* Lørdag 15.oktober: Normisjon, Lillehammer, kl.11.00

* Søndag 16.oktober: Hamarkirken (NLM) kl.11.00

* Søndag 13.november: Brumunddal baptistkirke kl.11.00

* Tirsdag 13.desember: Vindingstad Normisjon/Engehaugen kirke kl.19.30

En overraskende telefonsamtale på fødselsdagen min

I forgårs, på fødselsdagen min, mens jeg overveldet av følelser og takknemlighet for de mange hundre fødselsdagshilsener jeg hadde fått på Facebook leste dem en etter en, fikk jeg en overraskende telefon. I den andre enden var min gode venn Canon Andrew White, som sang 'Happy birthday' for meg! Andrew White, som var en av hovedtalerne på Den nasjonale bønnekonferansen på Grimerud i 2019, er kanskje best kjent som 'Presten fra Baghdad'. Med stor fare for sitt eget liv arbeidet han som anglikansk prest midt i krigens redsler i den irakiske hovedstadenn. Hit kom han etter å ha fått beskjed fra sin biskop at de ikke  hadde bruk for ham lenger. Da hadde Andrew fått beskjed om at han hadde fått MS. Men Gud hadde bruk for ham! Herren sendte ham til et av de farligste stedene på jorda: Irak.

Nå ville han gratulere meg med dagen! Vi har hatt jevnlig kontakt i flere år. Gud ledet Andrew til å ringe meg når jeg for noen år siden skulle gjennom en stor by-pass operasjon av hjertet, og var så redd for det jeg måtte igjennom. Dagen før operasjonen, som reddet livet mitt, ringte Andrew og ba for meg. Rolig gikk jeg operasjonen i møte. Jeg kommer aldri til å glemme den omsorgen han viste den gangen, og så mange andre ganger.

Som i går. Andrew White, som på grunn av sin helsetilstand - han sitter i rullestol nå pga MS - holdt på å dø av Covid-19, har vært igjennom en ny sykdomsfase hvor han har vært nær ved å dø flere ganger. Han er en virkelig fighter og reiser seg igjen hver gang. Canon Andrew White er mitt stoe forbilde. Når jeg har dårlige dager på grunn av Parkinson tenker jeg på Andrew og hva han går igjennom, og på den måten kommr jeg meg igjennom mine vanskelige dager.

Etter planen er Andrew nå snart underveis til Bethel Church i Reddig i California hvor han skal være frem til januar neste år. I 2023 håper jeg inderlig vi ser ham i Norge. Er det menigheter som kunne tenke seg å ha ham på besøk som taler, så ta gjerne kontakt med meg. 

Stor og inderlig takk for alle fødselsdagshilsener! Alle er lest, og alle er verdsatt høyt. 

Billedtekst: Canon Andrew White og meg på bønnekonferansen på Grimerud i 2019. Foto: May Sissel Hansen

Økende antisemittisme i Russland på grunn av krigen i Ukraina

Historien gjentar seg: I kjølvannet av Russlands krigsinnsats i Ukraina, øker den anti-jødiske retorikken i landets mainstream-medier.

Det skriver The Jerusalem Post i et stort oppslag torsdag. Her er et utdrag av artikkelen i min oversettelse:

Rett etter at han kom til makten for 22 år siden, slo Russlands president Vladimir Putin ned på den åpne antisemittismen som nesten alle hans forgjengere enten hadde oppmuntret, tolerert eller ignorert. Det skjer blant annet med en en populær talkshow-vert som navngir jøder på lufta som utilstrekkelig patriotiske og en tenketank som anklager en fremtredende jødisk filosof for å stille seg på Ukrainas side av grådighet.

Endringen av retorikken om jøder i russiske medier begynte for omtrent to måneder siden, ifølge Roman Bronfman, en tidligere israelsk lovgiver som skriver en bok om post-sovjetisk jødedom. Det var på den tiden da nyhetene dukket opp om at ukrainske tropper hadde vellykket stoppet fremrykningen av russiske styrker på ukrainsk territorium; siden den gang har de avvist russiske tropper fra noen områder russerne hadde erobret.

"I et øyeblikk da regimets stabilitet ble truet, ble et jødisk mål valgt," sa Bronfman. "På mange måter er dette en gjentakelse av flere hendelser i russisk historie, inkludert de siste dagene av Josef Stalins tid ved makten."

I et land der jødeforfølgelse hadde vært politikk i mange tiår før Sovjetunionens sammenbrudd i 1990, ble antisemitter utsatt for strenge straffer under Putin – en mann ble i 2019 fengslet i to og et halvt år for å ha skrevet ned antisemittisk graffiti. 

Denne tøffe holdningen, som stod i kontrast til den mer laissez-faire-tilnærmingen til hans forgjenger, Boris Jeltsin, har vært politisk nyttig for Putin, som har sitert påstått antisemittisme fra ukrainere som en av årsakene til hans invasjon av Ukraina i februar. (Han kan godt ha varme følelser for jøder eller jødedom på et personlig nivå også.)

I juli listet Vladimir Solovyov, en populær talkshow-vert som selv har jødiske aner, opp navnene på jøder som han beskyldte for å mangle patriotisme. Det var omtrent samtidig som Russland begynte å forsøke å avslutte lokal aktivitet til det jødiske byrået for Israel, som letter emigrasjon av jøder til Israel. Det pågår en rettssak om saken.

De siste ukene ser det ut til at retorikken tar fart. I en artikkel fra 18. september i den russiske avisen Moskovskij Komsomolets, gjenga en senior og veteranskribent ved navn Dmitrij Popov en liste over kjente jøder som han kalte «utenlandske agenter», et begrep som den russiske regjeringen ofte bruker på de oppfattede. fiender. Han la sarkastisk til at jødene en dag kan danne en regjering i "fremtidens vakre Russland" - tilsynelatende etter at Putin forlater embetet.

Artikkelen sjokkerte mange lesere, inkludert Yulia Kalinina, en tidligere mangeårig skribent ved avisen som hadde jobbet tett med Popov. (Den ble senere revidert for å utelate de tilsynelatende antisemittiske passasjene.)

"Antisemittismen har vendt tilbake: Jøder får skylden for "fremtidens vakre Russland," skrev Kalinina, som har jødiske aner, i en artikkel publisert forrige uke på nettstedet Novi Izvestiya.

En annen tidligere eller nåværende ansatt i Moskovskij Komsomolets snakket anonymt til Novi Izvestiya: «Russisk antisemittisme er mye eldre enn Sovjetunionen. Et av de tre russiske ordene som har blitt et internasjonalt begrep, i tillegg til vodka, er pogrom.»

Flere bevis på et skifte i toleranse for antisemittisk retorikk kom i forrige uke da Bernard-Henri Lévy, en fremtredende fransk-jødisk journalist og filosof som er en vokal talsmann for Ukraina, besøkte det krigsherjede landet.

Strategic Culture Foundation, en russisk konservativ tenketank som ofte blir sitert i mainstream-medier i Russland og utover, publiserte en artikkel om Lévy som brukte språk som minner om den klassiske antisemittismen på 1800- og 1900-tallet.

"Denne 74 år gamle franske statsborgeren, født i en familie av algeriske jøder, lukter blod med nesen og flyr uten forsinkelser for å fange det opp - og for gode penger," sto det i artikkelen, som var signert av Agnia Krengel , en hyppig bidragsyter for tenketanken.

Økningen i antisemittisme øker styrkene som har fått titusenvis av russiske jøder til å forlate landet sitt siden Putin invaderte Ukraina. Omtrent 20 000 mennesker, eller 15 % av Russlands anslåtte jødiske befolkning, har emigrert i 2022 fra Russland til Israel under loven om retur for jøder og deres slektninger – og myndighetene i Israel forbereder seg på mange flere nå som Putin har begynt å mobilisere tropper for å opprettholde en krig han er kjent for å tape.

Masse-eksodusen av russiske jøder kan forverre oppfatningen om at de ikke er patriotiske. Russiske medier har allerede bemerket at den jødiske organisasjonen Chabad i Russland har snakket kritisk om krigen i en tid da alle andre fremtredende geistlige med statsanerkjent tro har støttet den. I mellomtiden har rapporter bemerket at flere svært synlige jødiske oligarker - inkludert Roman Abramovich, Viktor Vekselberg og Michael Friedman - har forlatt Russland siden krigen startet. Disse rapportene "førte til en mengde av jøder som forlot skipet når det blir vanskelig," sa Bronfman.

Bronfman sa at han tvilte på at den økende antisemittismen kom direkte fra Putin selv. I stedet sa han at det reflekterte tidsånden i en tid da vanlige russere opplever nød og til og med fare på grunn av Putins krig i Ukraina.

«Den antisemittiske retorikken vi ser nå, løsnet på tabuet rundt den, er sannsynligvis ikke regissert direkte av Putins regjering. Det var heller ikke oppfatningen om at Putin bryr seg om jøder. Dette er spørsmål om en generell atmosfære," sa Bronfman. «Tjenestemenn og befolkningen generelt leser mellom linjene om hvordan de skal behandle jødene. Og budskapet er i endring."

64 år - minner om far

Far ble 64. I går ble jeg 64. Mine tanker gikk til far, Aksel Olav, på fødselsdagen min i går. Hva tenkte han når han skulle ta avskjed så brått med kone og barn og venner? Han var innlagt på sykehuset med hjerteinfarkt, da det ble oppdaget at han hadde strupekreft. Dato for et kirurgisk inngrep var satt oppc for å fjerne svulsten, men to dager før dør han brått av et nytt infarkt. Jeg var13 år gammel. Hele min verden falt sammen.

Jeg kan fremdeles kjenne på smerten og vemodet av å miste far. Så unge vi var da det skjedde, begge to. Så sårbare når døden banker på døra.  Far var bare godheten selv. Så trygg, så snill, så raus. Jeg husker fremdeles hvordan jeg la hodet mitt inn i halsgropen hans, når jeg satt på fanget hans og han leste eventyr for meg! Og turene i skogen som lå rett utenfor stuedøra vår. Neven hans var god å holde i, som her på  bildet, av min første skoledag. Bildet er tatt i hagen vår utenfor Glassepletreet vårt. Med de saftigste eplene du kan tenke deg! 

Jeg ble en kristen året etter far døde, sommeren 1972. Far døde i desember 1971. Å miste far gav meg et problematisk gudsbilde. Jesus var jeg fascinert av, etter å ha lest gjennom Det nye testamente på en uke. Den Hellige Ånd forstod jeg ikke noe av, men den første personen i Guddommen var skremmende for meg. Jeg hadde fått en forestilling av at det var Hans skyld at far var død. Jeg var redd mørket, og døden. 

Så skjer det at sognepresten i bygda vår, Rasmus Aurdal, forteller meg noe som skulle bli til stor hjelp, og som utgjorde første delen av en sjelelig legedomsprosess som skulle ta flere år. Sognepresten kunne fortelle at far hadde kontaktet ham et par dager før haan døde, og far hadde fått overgi sitt liv i Herrens hender og tatt dek i nattverden. En tung bør falt av meg. Far var i himmelen. En dag skal vi sees igjen, og langsomt, over år, endret mitt gudsbilde seg, når jeg fikk en djup erfaring av Guds Farskjærlighet. 

Far overgav sitt liv i Guds hender i møte med døden. Salme 31,6 er blitt et av mine 'livs-vers', og den bønn jeg ber hver dag: "I din hånd overgir jeg min ånd, du forløser meg, Herre, du trofaste Gud."

Men Salme 31 inneholder også et annet betydningsfullt vers i denne sammenhengen: 

"I din hånd er mine tider..." (v.16)

Det gir trygghet. Vi er her i tiden så lenge Gud vil. Han som sitter med nøklene til døden og til dødsriket, er ikke den onde, men Han som med døden nedtrampet døden - og til dem i gravene gav  Han liv - dødens overvinner, Jesus Kristus.