Jeg har ofte sagt: «Jeg tilgir deg», men selv mens jeg sa disse ordene forble hjertet mitt sint eller jeg kjente harme. Jeg ville fortsatt høre historien om at jeg tross alt hadde rett; Jeg ønsket fortsatt å høre unnskyldninger; Jeg ønsket fortsatt tilfredsstillelsen av å få litt ros i retur – om bare ros for å være så tilgivende!
Men Guds tilgivelse er ubetinget; det kommer fra et hjerte som ikke krever noe av seg selv, et hjerte som er helt tomt for selvsøkende. Det er denne guddommelige tilgivelsen jeg må praktisere i mitt daglige liv. Det kaller meg til å fortsette å gå over alle argumentene mine som sier at tilgivelse er uklokt, usunt og upraktisk. Det utfordrer meg til å gå over alle mine behov for takknemlighet og komplimenter. Til slutt krever det av meg at jeg går over den sårede delen av hjertet mitt som føler seg såret og forurettet og som ønsker å beholde kontrollen og sette noen betingelser mellom meg og den jeg blir bedt om å tilgi. . . . Først når jeg husker at jeg er det elskede barnet, kan jeg ta imot de som ønsker å komme tilbake med samme medfølelse som den som Faderen ønsker meg velkommen med.
- Henri Nouwen/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar