Vi er nå inne i den bibelske måneden Tishrei, som er den første måneden av det nye bibelske året. De 10 første dagene av måneden Tishrei kalles "Ærefryktens ti dager, og begynte i år den 26.september og varer frem til den 5.oktober.
Det jødiske nyttåret - Rosh Hashanah - er en av Herrens syv store høytider beskrevet i De hebraiske skrifter. Det er utnevnt av Gud til å feires på den første dagen i den syvende måneden i den jødiske kalenderen, Tishrei. Alle de syv hellige dagene finnes i Bibelen i 3. Mosebok, kapittel 23, samt i en rekke andre avsnitt i Pentateuken/Toraen. Det er også en enorm mengde rabbinsk materiale som beskriver festivalene og hvordan de bør observeres.
De hellige dagene er av profetisk natur, og gir i løpet av året et veikart som handler om forløsning; Påske, usyret brød, førstegrøde, pinse, nyttår, forsoningsdag og om Løvhyttefesten. De er like ved at hver enkelt involverer tilbedelse, ofringer, hvile fra arbeid, og vanligvis en påminnelse om en stor begivenhet i Israels historie. Ofte er en ferie også knyttet til jordbrukssesongen og er på en eller annen måte knyttet til innhøstingen.
Det er viktig å merke seg at det hebraiske ordet oversatt som "høytider" i 3. Mosebok 23 bedre forstås som "avtaler." Gud ber Israel huske hva han gjorde for dem i historien mer enn hundre og femti ganger i de hebraiske skriftene. Han satte opp disse avtalene, eller bestemte tider, for å hjelpe hans folk å kommunisere med ham og huske hans gode gjerninger i deres historie.
Hver av disse hellige dagene ble etablert av Gud og åpenbart for Israels barn av Moses, som mottok kalenderen som en del av Sinai-åpenbaringen. Jeg tror også at hver og en av disse høytidene («bestemte tider») ble oppfylt i personen Jesus, Messias, og sammen med mange lærde tror jeg at de fire første høytidene, som finner sted om våren, peker mot hans første komme. De tre sistnevnte på høsten er relatert til hans andre komme.
Disse høytidene har en rekke temaer og skikker, og observeres på lignende måte av de fleste jøder, enten de er Ashkenazic (av østeuropeisk avstamning) eller Sefardisk (først og fremst fra Spania og Nord-Afrika), New Yorkere eller israelere. Hovedtemaene for det jødiske nyttåret er kongedømmet, en minnenes tid og lyden av shofaren.
Gjennom århundrene har våre rabbinere og vismenn samlet en bok kalt Machzor, som brukes i synagogen som bønnebok og tjenesteveiledning for Rosh Hashanah og Yom Kippur. (Se 3. Mosebok 23:23–25; 4. Mosebok 10:10; 29:16 for bibelske detaljer.)
Rosh Hashanah er den første av tre store festivaler som skal feires til høsten. De to andre er Yom Kippur (forsoningsdagen) og Sukkot (løvhyttefesten).
Det store temaet for Rosh Hashanah er omvendelse, og det overordnede temaet for høytiden er tilgivelse. Den første dagen av Rosh Hashanah begynner en ti-dagers sesong med omvendelse, ofte kalt de ti dager med ærefrykt av det jødiske folk. Disse ti dagene avsluttes med overholdelse av forsoningsdagen.
Jødiske mennesker tenker imidlertid på tilgivelse på denne tiden av året og er vanligvis ivrige etter å omvende seg for Gud og forsone seg med hvem de måtte ha fornærmet. Men tilgivelse blir sett på som midlertidig – som trenger årlig fornyelse – og mottatt ikke bare på grunnlag av Guds nåde, men også på grunn av vår omvendelse og villighet til å være lydig mot Hans lov, som finnes i de fem Mosebøkene. Dette er i det minste den tradisjonelle jødiske læren om emnet.
De ti dagene med ærefrykt, eller de ti dagene med omvendelse, blir observert i tiden mellom Rosh Hashanah og Yom Kippur. Jødisk tradisjon oppfordrer oss til å be om tilgivelse fra dem vi kan ha fornærmet i løpet av det siste året og til å tilgi andre for deres krenkelser mot oss i påvente av å motta Guds tilgivelse ved slutten av ti-dagersperioden.
Oversatt fra Chosen People Ministries til norsk av Bjørn Olav Hansen (c)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar