De to profetiske vitnene i den antikristelige tiden

Det er ikke bare de 144.000 beseglede jødene som har sitt spesielle vitneoppdrag i den antikristelige tidsepoken som ligger foran oss, på tilsammen syv år. I sine syner så seeren Johannes to profeter . Deres virketid er tre og et halvt år: "Og jeg vil gi mine to vitner å profetere i ett tusen to hundre og seksti dager, kledd i sekk." (Åp 11,3) Mens de 144.000 beseglede er vitner i den første halvdelen av Daniels 70. årsuke, så er disse to profetene Herrens spesielle budbærere i den andre, og mest intense av den antikristelige tidsepoken i menneskehetens historie. Disse to profetene blir ikke bare godt likt. Etter ar de blir drept skjer dette, ifølge Johannes: "Og de som bor på jorden, skal glede seg over dem og fryde seg, og de skal sende gaver til hverandre, fordi disse to profetene var til plage for dem som bor på jorden." (Åp 11,10)

Det har alltid kostet noe å proklamere og stå for Guds ord, også livet, og særlig i den kommende antikristelige tiden. Jeg merker meg disse ordene: "fordi disse to profetene var til plage for dem som bor på jorden2. De representerte en motkultur, det diamentralt motsatte av det antikristelige regimet. De to profetene forkynte sannheten i en løgnens tid. Da er omkostningene store. Men når det antikristelige systemet ser på oss som en plage, da er vi på rett vei - den smale, om fører til livet.

De to profetene virker altså i det som med rette kan kalles det mørkeste tidsrommet i verdenshistorien. Jesus beskriver denne antikristelige tidsperioden slik i sin eskatologiske tale: "For da skal det bli en trengsel så stor som det ikke har vært fra verdens begynnelse til nå, og heller ikke mer skal bli." (Matt 24,21)

De to profetene har en klesstil som også vekker oppsikt. De bærer fram et domsbudsbudskap. Derfor er de som en profetisk handling i seg selv kledd i sekk. De er vitner med sine liv! Profetene i Den gamle pakt bruke gjerne dette dramatiske virkemidlet, og Jesus er inne på denne sørgedrakten når han uttaler et ve-rop over flere navngitte byer i Israel:. "... da hadde de for lenge siden omvendt seg og kledd seg i sekk og aske..." (Matt 11,21)

Dette er en helt spesiell tid for Israel og "den hellige by". Jerusalem skal være "nedtrådt" av hedningefolkene i "førtito måneder". Det er tydelig at på denne tiden er det tredje Tempelet gjenreist, siden Tempelet er nevnt i det første verset av kapittel elleve. 

De to profetene har fått en spesiell salvelse og utrustning for dette særskilte oppdraget: å være Guds talerør i den antikristelige tiden: "De har fått makt til å lukke himmelen, så det ikke faller regn i de dager de er profeter. Og de har makt over vannene, til å gjøre dem til blod, og til å slå jorden med alle slags plager..." (Åp 11,6)

Deres tjeneste varer en tilmålt tid. Da kan ingen røre dem: "Dersom noen vil skade dem, da går det fra munnen deres og fortærer fiendene deres." (Åp 11,5) Men når deres begrensede tid er over tillater Gud at de blir drept: "Og når de har fullført sitt vitnesbyrd, da skal dyret som stiger opp fra avgrunnen, føre krig mot em, og seire over dem og drepe dem." (Åp 11,7)  Herren tillater dette, fordi de noen dager senere skal vekkes til liive igjen, stå opp, for så å bortrykkes til himmelen: "Og etter tre dager og n halv kom det livsånde fra Gud i dem, og de reiste seg opp på sine føtter. Og stor frykt falt på dem som så dem. Og de hørte en røst fra himmelen , som sa til dem: stig opp hit! Og de steg opp til himmelen i skyen, mens deres fiender så dem." (Åp 11,11-12)

Men først skulle likene deres ligge i en gate i Jerusalem: "I tre dagerog en halv ser mennsker fra alle folk, stammer og tungemål på likene deres..." (Åp 11,9)

I mange, mange år undret profetigranskere på hvordan dette ordet kunne gå i oppgyllelse, at en hel verden kunne se likene ligge der i Jerusalem, men så kom fjernsynet og mobiltelefonen, og det er ikke så vanskelig lenger å forstå.