64 år - minner om far

Far ble 64. I går ble jeg 64. Mine tanker gikk til far, Aksel Olav, på fødselsdagen min i går. Hva tenkte han når han skulle ta avskjed så brått med kone og barn og venner? Han var innlagt på sykehuset med hjerteinfarkt, da det ble oppdaget at han hadde strupekreft. Dato for et kirurgisk inngrep var satt oppc for å fjerne svulsten, men to dager før dør han brått av et nytt infarkt. Jeg var13 år gammel. Hele min verden falt sammen.

Jeg kan fremdeles kjenne på smerten og vemodet av å miste far. Så unge vi var da det skjedde, begge to. Så sårbare når døden banker på døra.  Far var bare godheten selv. Så trygg, så snill, så raus. Jeg husker fremdeles hvordan jeg la hodet mitt inn i halsgropen hans, når jeg satt på fanget hans og han leste eventyr for meg! Og turene i skogen som lå rett utenfor stuedøra vår. Neven hans var god å holde i, som her på  bildet, av min første skoledag. Bildet er tatt i hagen vår utenfor Glassepletreet vårt. Med de saftigste eplene du kan tenke deg! 

Jeg ble en kristen året etter far døde, sommeren 1972. Far døde i desember 1971. Å miste far gav meg et problematisk gudsbilde. Jesus var jeg fascinert av, etter å ha lest gjennom Det nye testamente på en uke. Den Hellige Ånd forstod jeg ikke noe av, men den første personen i Guddommen var skremmende for meg. Jeg hadde fått en forestilling av at det var Hans skyld at far var død. Jeg var redd mørket, og døden. 

Så skjer det at sognepresten i bygda vår, Rasmus Aurdal, forteller meg noe som skulle bli til stor hjelp, og som utgjorde første delen av en sjelelig legedomsprosess som skulle ta flere år. Sognepresten kunne fortelle at far hadde kontaktet ham et par dager før haan døde, og far hadde fått overgi sitt liv i Herrens hender og tatt dek i nattverden. En tung bør falt av meg. Far var i himmelen. En dag skal vi sees igjen, og langsomt, over år, endret mitt gudsbilde seg, når jeg fikk en djup erfaring av Guds Farskjærlighet. 

Far overgav sitt liv i Guds hender i møte med døden. Salme 31,6 er blitt et av mine 'livs-vers', og den bønn jeg ber hver dag: "I din hånd overgir jeg min ånd, du forløser meg, Herre, du trofaste Gud."

Men Salme 31 inneholder også et annet betydningsfullt vers i denne sammenhengen: 

"I din hånd er mine tider..." (v.16)

Det gir trygghet. Vi er her i tiden så lenge Gud vil. Han som sitter med nøklene til døden og til dødsriket, er ikke den onde, men Han som med døden nedtrampet døden - og til dem i gravene gav  Han liv - dødens overvinner, Jesus Kristus.