Guds morskjærlighet, del 2

"Jeg gjemte meg i kirken", uttrykket skulle med Non, få en djupere mening, enn bare det rent fysiske og bokstavelige. Kirken - og da tenker jeg ikke på en bygning - ble i overført betydning er gjemmested. Slik den inviterer oss også til å bli det for oss. Vi 'gjemmer oss' i kirkens overleverte tro, den tror for oss, når livet svikter og vi ikke har ord selv - da kan jeg hvile i troen jeg har til felles med mange andre. Kirken - fellesskapet av alle de hellige - og deres bønner blir det fellesskapet som bærer meg når jeg trenger å bli båret av andre. 

Da tiden for fødselen var kommet, kom Non en dag vandrende langs klippene. I det veene tok tak brøt det løs et forrykende uvær. Lyn og torden og svære bølger var akkompagnement for de rytmiske sammentrekningene i hennes livmor. Hagl og regn øste ned. Men over det stedet hvor Non fødte var det et strålende lys og der regnet det ikke. Non grep om en stein i det riene tiltok i styrke, og det sies av hun grep så hardt i den at det etterlot et avtrykk i steinen som delte seg i to. Idet barnet så dagens lys sprang like i nærheten opp et kildevell fra grunnen. 

En tid etter fødselen ble David satt bort til fosterforeldre, slik skikken var blant velstående familier i Irland og Britannia. David ble oppfostret i en biskopfamilie, mens Non dro til Cornwall hvor hun grunnla en kirke i Alternon. I nærheten av kirken ble det også gravd en brønn, som skulle bli kjent som en kilde for helbredelse. Hit kom mange syke, og mange kom til tro på Kristus, etter at de hadde blitt helbredet,  

Etter en tid i Cornwall returnerte Non til Britannia, hvor hun levde et hellig liv. Hennes eksempel førte til at mange kom til tro på Kristus.

Det er to forhold som er knyttet til begrepet 'mor' jeg vil drøfte her: Det ene er vår mor av kjødet, hun som fødte oss. Non var mor til David. Men David hadde også en annen mor, en fostermor, og vi kan også ha en fostermor i åndelig betydning. Vår åndelige mor kan aldri erstatte vår kjødelige mor, i noen henseende, men hun kan likevel bli til stor åndelig hjelp for oss og være en formidler av Guds moderlige side.

Non's liv er et eksempel på hvordan et kall til å være en åndelig mor kan se ut. Det er ofte et kall som leves ut i det skjulte, et kall levd ut i det ordinære hverdagsliv, hvor man blir en lyttende medvandrer som gir åndelige råd ut fra eget erfart liv med Herren. 

Guds morskjærlighet bringer først og fremst Guds ømhet og trøst til den som trenger det. Guds morskjærlighet formidles gjennom Den Hellige Åånd, som i Skriften kalles 'Trøsteren'. 

I arbeidet med Guds morskjærlighet har jeg stilt meg selv følgende spørsmål, og kanskje de kan bli til hjelp for flere enn meg: 

1. Hva er det i livet mitt som trenger å bli berørt av Guds morskjærlighet? Vær ikke for rask med å besvare dette spørsmålet, men sett deg ned i stillhet, og inviter Den Hellige til både å vise deg dette og la så Han berøre deg.

2. Hvem er det som har vært som en åndelig mor for deg? Et moderlig forbilde? Bruk tid til å takke Gud for henne.