I to av sine brev, til de kristne forsamlingene i Efesos og Kolossæ, skriver apostelen Paulus om "Kristusmysteriet' (Ef 3,4) og "Kristi mysterium" (Kol 4,3). Overfor efeserne legger han vekt på at dette mysteriet kan bare forstås ved åpenbaring! "Ved åpenbaring har han kunngjort for meg mysteriet..." (Ef 3,3) Det er nemlig ikke alt som gis oss ved å lese oss til det! Det må bli oss åpenbart av Den Hellige Ånd.
Hva dette Kristusmysteriet er skriver Paulus i Ef 5,32: "Dette mysteriet er stort - jeg taler her om Kristus og menigheten." Når Den Hellige Ånd åpner dine øyne så du får se hva som lå og fremdeles ligger på Guds hjerte når det gjelder Menigheten, vil det overvelde deg!
Det er forskjell på "Israels menighet" i Den gamle pakt og "Kristi menighet" i Den nye pakt. "Israels menighet" var en folkeforsamling bestående av jøder, som var blitt forløst fra Egypt, og som Gud inngikk en pakt med på Sinai-fjellet. "Kristi menighet" er en forsamling som er universell. Den består av menn, kvinner og barn som er kalt ut av verden, fra alle folk og nasjoner. Paulus beskriver den slik i Kol 3,11: "Her er ikke greker eller jøde, omskåret eller uomskåret, barbar, skyter, trell, fri - Kristus er alt og i alle."
Leser vi Bibelen vil vi finne at den omtaler tre ulike grupperinger: "Vær ikke til anstøt, verken for jøder eller for grekere eller for Guds menighet." (1.Kor 10,32)
En som hadde lys over dette var bibellæreren, dr.Cyrus Ingerson Scofield. Han var blant annet pastor i D.L Moodys menighet, og er mannen bak den meget anerkjente Scofields Reference Bible. C.I Scofield ble født i 1843 og døde i 1921. Her er et utdrag fra en artikkel han har skrevet:
"Den som leser Bibelen med oppmerksomhet, kan ikke unngå å legge merke til at mer enn halvdelen av dens innhold vedrører en nasjon - israelittene. Leseren vil også legge merke til at disse har en bestemt plass i Guds råd og handlemåte. Gud skiller dem ut fra den øvrige slekt og slutter sin pakt med dem, og Han gir dem særskilte løfter som ikke blir gitt til noen annen nasjon. Det er bare deres historie som fortelles i Det Gamle Testamentets beretninger og profetier. Andre nasjoner blir bare nevnt når de kommer i berøring med jødene. Det synes også som om alle Guds meddelelser til Israel som nasjon gjelder jordiske forhold. Dersom de er lydige og trofaste, lover Gud dem jordisk storhet, rikdom og makt. Men er de utro og ulydige, skal de spres "blant alle folkene, fra den ene enden av jorden til den andre ..." (5.Mos 28,64) Til og med løftet om Messias gjelder som en velsignelse til alle jordens slekter.
Når leseren fortsetter sine studier, vil han finne en annen bestemt gruppe mennesker som ofte omtales i Skriften, nemlig Menigheten. Den står også i et særegent forhold til Gud og har, likesom Israel, mottatt særskilte løfter fra Ham. Men her slutter likheten, og den mest slående kontrast begynner. I stedet for å bestå bare av Abrahams etterkommere etter kjødet, så forekommer ikke lenger forskjellen mellom jøder og hedninger. I stedet for at forholdet til Gud bare er et paktsforhold, er det her et barneforhold. I stedet for at lydighet bringer jordisk rikdom og storhet som belønning, skal Menigheten være fornøyd med mat og klær, og vente forfølgelse og hat. Det fremgår tydelig at de timelige og jordiske ting er forbundet med Israel, og at de åndelige og himmelske ting hører sammen med Menigheten.
Videre vil leseren finne, at verken Israel eller Menigheten alltid har eksistert. Begge har hatt sin historiske begynnelse. Israels opprinnelse ligger i Abrahams kall. Og hvis leseren undersøker Menighetens opprinnelse, finner han (kanskje mot forventning, for han har kanskje lært at Adam og patriarkene hører til Menigheten) at den verken eksisterte før eller under Kristi jordeliv, for Kristus taler om Menigheten som noe fremtidig, når Han sier: "På denne klippe vil jeg bygge min Menighet." (Matt 16,18)
Ikke "har bygget", eller "bygger", men "vil bygge."
Av Efeserne 3,5-10 vil leseren finne at Menigheten ikke en eneste gang er omtalt i Det gamle testamentes profetier, men at den i de dager var en hemmelighet som var "skjult i Gud". I Skriften vil en finne Menighetens fødsel omtalt i Apostlenes gjerninger 2 og avslutningen av dens løpebane på jorden er beskrevet i 1.Tess 4.
Leseren vil også finne at Skriften innleder menneskeslekten i en annen gruppe, som ikke så ofte blir omtalt, men som på alle måter er forskjellig fra både Israel og Menigheten, nemlig hedningene."
Så langt Scofield.
I tidligere tidsaldre var dette mysterium som Kristi menighet er ikke blitt kunngjort for menneskene, ganske enkelt fordi den ikke var en realitet: "Den var ikke i tidligere tidsaldre gjort kjent for menneskenes barn slik som den nå er blitt åpenbart for hans hellige apostler og profeter ved Ånden: At hedningene er medarvinger, de hører med til legemet og de har el i løftet i Kristus Jesus ved evangeliet." (Ef 3,5-6)
Kristi menighet ble dannet ved Kristi kors, den ble født ved Kristi oppstandelse, og var allerede på pinsedagen i Jerusalem en realitet. Lukas skriver: "Den dagen ble det lagt omkring til tre tusen sjeler." (Ap 2,41) Det som skjer på pinsedagen i Jerusalem er at menigheten blir ikledd kraft fra det høye, ikke at den blir født.
fortsettes
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar