Hellige følgesvenner: Brigit av Kildare, del 1

Den hellige Brigit av Irland har ved sin medfølelse og åndelige visdom, kroppsliggjort den keltiske tradisjonen med sjele-vennskap. Hennes omsorg for de som led nød og generøsiteten i hennes lyttende hjerte minner oss om at Gud er veldig nær når vi pleier omgangen med en sjele-venn. Slike relasjoner overstiger både tid og sted.

Helt fra begynnelsen av hennes liv, ble Brigit, også kjent som Bride, Brigid og som Ffraid i Wales, berørt av Gud. Hennes far var konge og slave rundt året 452, og det sies at hun ble oppdratt av en lærer som i henne så en strålende datter som ville skinne på himmelhvelvingen. 

Helt fra tidlig alder hadde Brigit en sterk medfølelse for de fattige og de nødlidende.

Den Hellige Ånd var sterkt tilstedeværende i livet til Brigit. Mange fortalte historier om at de så ildtunger over hodet hennes. Når Brigit skulle motta sløret sitt og innvies til å bli nonne, og knelte ned, fremsa biskopen ordene som brukes ved en bispeordinasjon, og da hans assistent protesterte og sa at en slik bønn kunne ikke fremsies over en kvinne, svarte biskopen: "Jeg  har ikke noe jeg skulle ha sagt. Denne verdigheten er blitt gitt henne av Gud, fremfor andre kvinner." 

Brigit benytttet denne velsignelsen til å grunnlegge et kloster i Kildare. Navnet betyr 'kirken ved eika' på gammel-irsk. Dette var et kloster for både menn og kvinner. Her fikk de åndelig veiledning og undervisning av Brigit.                                                                                                                      

Overalt i Irland ble Brigit godt motatt. Hun ble anerkjent over hele Irland for sin kjærlighet til de fattige, og for sin hengivelse til Kristus og for ilden hun bar med seg fra Den Hellige Ånd. Mange opplevde også å bli helbredet - både fysisk og psykisk - ved hennes tjeneste, og hun ble også kjent for sin store gjestfrihet. Alle som kom til henne ble ønsket velkommen i Jesu navn. Ved en anledning skal hun ha utalt:

"Det er i navnet til Kristus jeg gir mat til de fattige, for Kristus bor i alle fattige."

Fordi hun selv som barn fikk sin fostring og lært opp i den kristne tro i et fosterhjem, hadde Brigit et særpreget irsk perspektiv på vennskap. Briget levde i den tradisjonen som handler om å ha en 'anam cara'.

Brigit av Kildare sa dette om en 'anam cara':

"En person uten en sjelevenn er som en kropp uten hode."

Selv ble Brigit et eksempel for Kristi vennskap med oss, som igjen er et eksempel på vennskapets betydning i våre egne liv.

I neste artikkel skal vi se nærmere på hva det vil si å ha en 'sjelevenn', en åndelig medvandrer i ens liv. 

fortsettes