Overgitte tilhengere av Jesus som mente å sette læren i Det nye testamente ut i livet, har alltid forstått at bruken av vold definerte grensen mellom verdens riker og Kristi rike.Gudsrikets kristne tok aldri til orde for fysisk avstraffelse av kjettere eller kriminelle eller deltok i kriger.
Denne artikelen forteller om tre forskjellige historiske grupper som trodde på et skille mellom staten og kirken så vel som praksisen med ikke-vold.
LOLLARDENES VITNESBYRD
Lollardene var tilhengere av det 14. århundre engelsk religiøs reformator, John Wycliffe. De mente at kirken skulle hjelpe mennesker til å leve et liv av evangelisk fattigdom og etterligne Jesus Kristus.
"Lollard" var det populære nedsettende kallenavnet gitt til de uten akademisk bakgrunn, eller som knapt hadde noen utdannelse i det hele tatt. Oversettelsen av Bibelen til engelsk var en betydelig inspirasjonskilde for denne bevegelsen.
Det var ingen "Ledende Lollard" eller organisatorisk hierarki. Snarere var Lollardene ganske enkelt folk bundet sammen av en felles tro. I 1395, elleve år etter John Wycliffes død, skrev noen ut De tolv Konklusjonene til Lollardene.
Følgende er flere utvalg fra de tolv Konklusjoner som er relevante for vår studie:
Geistlige i sekulære kontorer
"En konge og en biskop, alt i én person, en høykirke tjenestemann og rettferdighet i timelige saker, et medlem av presteskapet og en offiser i verdslig tjeneste sørger alltid for dårlig styre både i det himmelske og det jordiske. Konklusjonen er åpenbar: Timelige og åndelige saker skal ikke blandes. Derfor tenker vi, Guds agenter at alle slags kirkefolk, både høye og lave, bør være fullt unnskyldt for midlertidig embete og være opptatt med åndelige saker og ingenting annet."
Krig, kamp og korstog
"Drap ved kamp eller ved lov for timelig eller åndelig årsak er uttrykkelig i strid med Det nye Testamentet, som er en nådens lov og full av barmhjertighet. Konklusjonen bevises åpent av Kristi forkynnelse her på jorden. Han lærte oss å elske og ha barmhjertighet med hans fiender og ikke drepe dem. Årsaken er denne: Når menn kjemper, ved det første slaget, brytes nestekjærligheten, og hvis en dør av veldedighet, er han på hovedveien til helvete. Men vi kjenner loven om barmhjertighet, det er Det nye Testamentet, som forbød alt drap."
Lollardene forsto at Kristi rike var ikke et tidsmessig politisk rike og at vold definerte forskjellen mellom det åndelige og de timelige riker.
John Wycliffe (ca. 1330-1384), var en Oxford-professor, som utviklet en rekke doktriner – Bibelen er den øverste myndighet, presteskapet skal ikke inneha eiendom, det er ikke grunnlag for transsubstantiasjonslæren. Han inspirerte også den første komplette oversettelsen av Bibelen på engelsk. Trettien år etter Wycliffes død, gravde Den romersk-katolske kirken opp liket hans, brant det, og kastet asken hans i elven Swift.
VITNESBYRDET TIL DE SVEITSISKE BRØDRE
To hundre og trettito år etter Lollardenes Konklusjoner i England (1527), samlet De sveitsiske brødrene (Døperne) seg i hemmelighet med stor risiko for deres liv i den sveitsiske fjellandsbyen Schleitheim. De brødrene som deltok, ble enige om en skriftlig uttalelse de ga tittelen 'Broderlig enhet blant en gruppe av Guds barn'. Den besto av syv artikler. Disse syv artiklene ble kjent som Schleitheim-bekjennelsen og opprettholdes fortsatt av mange anabaptistiske kirker i dag.
Schleitheim-bekjennelsen har mye å si om to viktige poeng, adskillelse og bruk av sverdet. Her er omorganiserte utdrag fra bekjennelsen:
Separasjonen av de frelste
"Det skal være en adskillelse fra det onde og fra ondskapen som djevelen plantet i verden... For oss er Herrens befaling tydelig når han oppfordrer oss til å være atskilt fra det onde. Fra dette bør vi lære at alt som ikke er forent med vår Gud og Kristus kan ikke være annet enn en vederstyggelighet som vi bør sky og flykte fra. Med dette menes alle papistiske og antipapistiske verk og gudstjenester, møter og kirkebesøk, drikkehus, borgerlige anliggender, forpliktelsene gjort i vantro … Fra alt dette skal vi skilles og ikke ha del i det med dem for det er ikke annet enn en vederstyggelighet, og de er årsaken til at vi blir hatet for vår Kristus Jesus.
Det legges merke til at det ikke er hensiktsmessig for en kristen å tjene som sorenskriver på grunn av disse årsakene: Regjeringsmagistraten er iht kjødet, men den kristnes er i henhold til Ånden. Verdensmennenes hus og boliger forblir i denne verden, men de kristnes boliger er i himmelen; deres statsborgerskap er i denne verden, men den kristnes statsborgerskap er i himmelen; våpnene til deres konflikt og krig er bare kjødelig og mot kjødet, men den kristnes våpen er åndelige, mot djevelens festningsverker. Verdensmennene er bevæpnet med stål og jern,men de kristne er bevæpnet med Guds rustning, med sannhet, rettferdighet, fred, tro, frelse og Guds ord."
Vedrørende sverdet
Sverdet er ordinert av Gud utenfor fullkommenheten av Kristus. Det straffer og dreper de ugudelige, og vokter og beskytter det gode. Sverdet er nå ordinert til å brukes av de verdslige sorenskriverne, men i Kristi fullkommenhet kan bare forbudet brukes til å advare syndere uten å drepe kjødet. Derfor vil det også utvilsomt falle fra oss de ukristne, djevelske maktvåpen — som f.eks sverd, rustning og lignende. Det spiller ingen rolle om de brukes til å forsvare ens venner eller mot ens fiender, verdslige våpen er fortsatt utenfor Kristi fullkommenhet på grunn av kraften til Kristi ord, som sa: "Stå ikke den onde i mot."
De sveitsiske brødrene (anabaptistene) forsto det. Kristi rike var ikke et politisk, jordisk kongedømme. De forkynte også at man ikke kunne være del av begge riker og det ene store skillet mellom to riker var bruk av fysisk makt. Anabaptistene betalte en fryktelig pris for konfiskering av varer og landområder, fengsling, tortur og død for deres dedikasjon til prinsippet om at de skulle gå og leve ut evangeliet og sette læren ut i livet. Deres enestående hengivenhet til Guds rike, og deres klare avslag på å blande deres praksis med menneskenes bud og riker og verden brakte ned både embetsmennenes, kirkens og statens vrede.
fortsettes
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar