For å bry seg må man tilby sitt eget sårbare selv til andre som en kilde til helbredelse. Å ta vare på aldringen betyr derfor først og fremst å komme i nærkontakt med ditt eget aldrende selv, å sanse din egen tid og å oppleve bevegelsene i din egen livssyklus. Fra dette aldrende selvet kan helbredelse komme frem og andre kan inviteres til å forkaste den lammende frykten for deres fremtid. Så lenge vi tror at omsorg betyr bare å være hyggelige og vennlige mot gamle mennesker, avlegge dem et besøk, gi dem en blomst eller tilby dem en skyss, er vi tilbøyelige til å glemme hvor mye viktigere det er for oss å være villige og kunne være tilstede for de vi bryr oss om.
Og hvordan kan vi være fullt ut til stede for de eldre når vi gjemmer oss for vår egen aldring? Hvordan kan vi lytte til deres smerter når historiene deres åpner sår i oss som vi prøver å dekke over? Hvordan kan vi tilby selskap når vi ønsker å holde vårt eget aldrende jeg utenfor rommet, og hvordan kan vi forsiktig berøre de sårbare stedene i gamle menneskers liv når vi har rustet vårt eget sårbare jeg med frykt og blindhet? Først når vi inngår solidaritet med aldrende og snakker ut fra felles erfaring, kan vi hjelpe andre til å oppdage alderdommens frihet.
- Henri Nouwen/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar