Jesus arbeider i det skjulte

Dette er en av de viktigste tekstene av Henri Nouwen jeg har oversatt:

Jeg tror aldri du vil være i stand til å trenge gjennom mysteriet om Guds åpenbaring i Jesus før det slår deg at størstedelen av Jesu liv var skjult og at selv de "offentlige" årene forble usynlige hva angikk folk flest. Mens verdens måte er å insistere på publisitet, kjendisfaktor, popularitet og å få maksimal eksponering, foretrekker Gud å jobbe i det skjulte. Du må la mysteriet om Guds hemmelighold, Guds anonymitet, synke djupt inn i bevisstheten din, fordi ellers ser du hele tiden på det fra feil synspunkt. I Guds øyne finner de tingene som virkelig betyr noe sjelden sted i offentligheten. . . . Kanskje, mens vi fokuserer hele vår oppmerksomhet på VIP-ene og deres bevegelser, på fredskonferanser og protestdemonstrasjoner, er det de totalt ukjente menneskene, som ber og arbeider i stillhet, som får Gud til å redde oss fra ødeleggelse.

- Henri Nouwen. Oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen (c)

Skjult for Herren

Dette er dager hvor man viser seg fram og folk blir utnyttet. Mange sliter med å bli sett, hørt og kjent. Dette er hva mennesket gjør, men ikke Ånden.

Ånden forringer ikke, men fokuserer snarere oppmerksomheten der den hører hjemme - på Herren Jesus. Hvis tjenesten vår virkelig er i Ånden, vil instrumentet være skjult. Ydmykhet vil være atmosfæren.

- John W. Follette , (bildet), 1883-1966
Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

'På den dagen skal dere ikke ha mer å spørre meg om. Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ber Far om noe, skal han gi dere det i mitt navn. Be, og dere skal få, så gleden deres kan være fullkommen.' (Joh 16,13-14)

Vårt skjulte liv med Gud

"Det er ikke bare evangeliet som oppfordrer oss til å skjule vårt indre liv for fremmedes blikk. Også vår naturlige åndelige innsikt forbyr oss, som et slags 'kategorisk imperativ', og blotte sjelens hemmelige liv med Gud.

Angerens bønn innfor Den Aller Høyeste skjer i sjelens aller innerste rom. Dette føder et ønske om å trekke seg tilbake slik at ingen verken ser eller hører oss, slik at sjelen blir ensom med Gud alene."

- Arkimandrit Sofrony (bildet), 1896-1993.

Det skjulte livet i Gud

Dette bildet av Serafim av Sarov følger meg overalt. Jeg har det på mobiltelefonen min og jeg har vært så heldig at jeg har fått bildet i en stor størrelse. Det finnes i mitt bønnerom, og jeg fikk det av en god venn.

Bildet betyr mye for meg. Først og fremst fordi det er et bilde av Serafim av Sarov, en mann hvis hellighet griper meg sterkt. For det andre: Serafim er plassert i sitt rette element - de djupe skogene i Sarov - og attpåtil er han plassert ved siden av en kilde. Kilden er for meg et symbol på Den Hellige Ånd - og Helligånden er for alltid knyttet til den hellige Serafim. Serafim er kjent for uttrykket: Mennesket lever for å få i eie Den Hellige Ånd.

I dag feires hans minnedag.

Vi markerte dagen allerede i vår gudstjeneste på torsdag i Kristi himmelfartskapellet.

Som med så mange andre hellige mennesker sees Serafim ofte avbildet med dyr. Serafim levde nemlig så i pakt med naturen, og med en djup fred, så selv dyrene ble tiltrukket av ham.

Serafim av Sarov var først og fremst en beder. Han trakk seg tilbake i mange år for å be og søke Guds ansikt. Ikke Hans hender - i betydningen Guds gjerninger - men Hans ansikt - i betydningen Hans nærvær. Og det er først og fremst dette jeg vil lære av Serafim: hvordan man kan leve med Guds nærvær hver eneste dag.

Serafim av Sarov var 66 år da han innledet den offentlige delen av sin tjeneste. Da hadde han levd i bønn siden han var 19 år. Der har vi også noe å lære. Mange tenker at en offentlig tjeneste er viktigere enn en skjult, men om vi skal være rik frukt - som er vårt kall - må et slikt fruktbærende liv må det begynne i det skjulte.

Våk over tilbaketrukketheten

"Om det åndelige livet virkelig er et liv i det skjulte, hvordan beskytter vi da denne tilbaketrukketheten i et liv midt i offentligheten?

De to beste veiene å våke over tilbaketrukkhetheten er ensomheten og fattigdommen. Ensomheten lar oss være alene med Gud. Da merker vi at vi ikke tilhører mennesker, ikke engang dem som elsker oss og bryr seg om oss, uten Gud, bare Gud.

I fattigdommen opplever vi våre egne og andres svakheter, begrensninger og behov for støtte. Å være fattig er å være uten framgang, uten berømmelse og uten kraft. Og der viser Gud oss sin kjærlighet.

Både ensomheten og fattigdommen verner om det tilbaketrukne livet."

Henri Nouwen i Bread for the Journey. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

Vårt skjulte liv med Gud

"Det skjulte livet er en avgjørende kvalitet for det åndelige livet. Ensomhet, stillhet, vanlige oppgaver, være sammen med mennesker uten store agendaer, sove, spise, jobbe, leke ... alt dette uten å være annerledes enn andre, det er det livet som Jesus levde og livet Han ber oss om å leve.

Men det er når vi lever det livet andre ikke ser, at vi i likhet med Jesus, kan gå "fram i visdom og alder og velvilje gis Gud, og mennesker" (Luk 2,52).

Det er i det skjulte livet med Gud en sann intimitet med Gud og en sann kjærlighet til mennesker.

Selv i sin aktive tjeneste fortsatte Jesus å trekke seg tilbake til skjulte steder for å være sammen med sin Far. Hvis vi ikke har et skjult liv med Gud, vil vår vårt offentlige liv for Gud, ikke bære frukt."

Henri Nouwen. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

For videre refleksjon:

"Min sjel lengter, ja, fortæres av lengsel etter Herrens forgårder. Mitt hjerte og mitt kjød roper med fryd til den levende Gud. Spurven har jo funnet seg et hus, og svalen et rede hvor den har lagt sine unger - dine altere, Herre, hærskarenes Gud, min konge og min Gud!" (Salme 84,3-4)

Jesu skjulte liv

"Størstedelen av Jesu liv var skjult. Jesus levde med sine foreldre i Nasaret, 'og han var lydig mot dem' (Luk 2,51) og 'Jesus fikk fram i visdom og alder og i velvilje hos Gud og mennesker'. (v,52)

Når vi tenker på Jesus tenker vi nok stort sett på Hans ord og Hans undergjerninger, Hans lidelse, død og oppstandelse, men vi skulle ikke glemme at før alt dette levde Jesus et enkelt, skjult liv i en liten by, langt borte fra alle de store menneskene, de store byene og de store begivenhetene.

Jesu skjulte liv er svært viktig for vår egen åndelige reise. Hvis vi ønsker å følge Jesus i ord og gjerning i tjenesten i Hans rike, må vi først og fremst arbeide for å følge Jesus i Hans enkle, upretensiøse og veldig ordinære, skjulte liv."

Henri Nouwen. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

For videre refleksjon:

"Lær oss å telle våre dager, så vi kan få visdom i hjertet." (Salme 90,12)

Det skjulte livet i Gud, del 2

Her er andre og siste del av artikkelen til John W. Folette. Første del ble publisert mandag 14.mars:

Vi må huske denne entydige og gripende sannheten: "Det som er født av kjøtt, er kjøtt, men det som er født av Ånden, er ånd." (Joh 3,6) Dette er en sannhet som hvorpå alt sant kristent liv og åndelighet er bygd. Dette er helt grunnleggende.

Vi skulle ikke begrense utsagnet: "det som er født av kjøtt, er kjøtt" til å gjelde en funksjon ved vår kropp alene. Det er bare en del av sannheten, og er altfor begrenset. Alt som har sin begynnelse og er født ut fra sin kjødelige opprinnelse, vil for alltid forbli i sfæren av det jordiske, kjødelige. Dette kan ikke under noen omstendigheter bli åndelig, eller bære åndelig frukt.

På den andre siden er det slik at alt som er "født av Ånden" (alt som har sin opprinnelse fra og er født gjennom Ånden) er alltid åndelig både i sak og realitet. All slags tjeneste og verk av mennesker (selv om de kan ansees å være 'åndelig' av noen) er bare et naturlig og religiøst uttrykk. De har sin opprinnelse fra den gode, religiøse handling av det menneskelige vesen, og han gir uttrykk for det i form av tjeneste og gjerning. Men det kan aldri bli åndelig, og heller ikke kan de noen gang fortjene åndelig belønning. 

'Veiene' og 'metodene' til det naturlige menneske står i diamentral motsetning til 'veiene' og 'lovene' hva angår Ånden. Spørsmålet vi står igjen med til slutt er ikke: 'Er dette en sann tjeneste'? Det er heller et spørsmål om motiver og opprinnelsen til dens manifestering - det er et spørsmål om det er 'av Ånden' eller 'av kjødet'.

Dette er en dag hvor alt avdekkes og stilles fram. Mange kamper sees, høres og blir kjent. Dette er hva mennesket gjør, men ikke Ånden:

"Men når sannhetens Ånd kommer, skal han veilede dere til hele sannheten. For han skal ikke tale ut fra seg selv, men si det han hører, og gjøre kjent for dere det som skal komme. Han skal herliggjøre meg, for han skal ta av det som er mitt, og forkynne det for dere." (Joh 16,13-14)

Ånden avviker ikke fra, men fokuserer heller oppmerksomheten der den hører hjemme - på Herren Jesus. Hvis tjenesten virkelig er i Ånden, vil instrumentet være skjult. Selvutslettelse vil være atmosfæren. Hvor vanskelig og motvillig er ikke dette 'den adamittiske natur - når den kommer ut av hørsel, og ut av syne.

I en tid som denne hvor mennesket fremhever seg selv, blir vi ofte mistenksomme over hans motiver. I noen tilfeller tør man knapt å være litt høflig, for man kan da bli misforstått. Noen tenker kanskje at man forsøker å opphøye seg selv hvis man er høflig. Men Ordet forteller oss: 

"Glem ikke å være gjestfri, for på den måten har noen hatt engler som gjester, uten å vite det." (Hebr 13,2)

Disiplene på vei til Emmaus var modige nok til å invitere Den fremmede til å gå med dem, og til å gå inn med dem i huset som var målet deres. Som et resultat av en enkel handling av godhet, fikk deres sultne hjerter del i en åpenbaring. Så mye av virkelig verdi henger ofte på en tilsynelatende bagatell. 'Lite er mye, hvis Gud er i det'. Frykt ikke for å adlyde Hans bud, de er ikke tunge.

Han søker forfriskning i dag. Kan du ikke gi Ham et enkelt måltid i dag - i det stille, skjulte sted i ditt hjerte? Men husk: Han kan ikke bære den formen du forventer. Han sulter ofte på grunn av den sønderknuste menneskeheten.

Han kommer i mange skikkelser. For å tilfredsstille den djupe hunger hos de trengende og tilfredsstille deres behov. I det Han gjør dette, kan du åpne en dør til en djupere åpenbaring av hvem Han virkelig er.

Det skjulte livet i Gud, del 1

John W. Folette (bildet) er nok et ukjent navn for mange her i Norge. Det viktigste som kan sies om ham, var at han var en mann som virkelig kjente Herren. I sin samtid var han en kjent og begavet bibellærer, som både hadde perspektiv og åndelig dybde i sin utleggelse av Bibelen. Han hadde virkelig åpenbaringens Ånd når det gjaldt åndelige realiteter, og en usedvanlig evne til de som hørte på ham del i 'ånd og liv'.

Folette, som bodde i New Paltz i New York, kunne spore sine røtter tilbake til hugenottene. I 1913 mottok han en dåp i Den Hellige Ånd mens han var student på en bibelskole i Rochester, New York, og fortsatte som lærer der helt til denne skolen ble lagt ned. Han underviste også i mange år ved Southern California Bible School.

De siste årene av hans liv ble han kalt til en reisetjeneste, og gjorde tjeneste i konferansen og retreater rundt om i verden. Han gikk inn til sin evige hvile i 1966. Da var han blitt 82 år gammel.

Jeg var oversatt følgende artikkel av ham med tittelen:

Den skjulte tjeneste

Vi lever i en tid hvor 'tidsånden' har gjort innhugg i vårt åndelige liv. Påvirkningen fra denne verden farger vår åndelighet, og setter sitt preg på vår sjel. 

Vi er trege til å lære selv de enkleste leksjoner i Åndens skole. Vi skulle aldri involvere oss i åndelige stridsspørsmål, og krangle og kløyve hårstrå som handler om bittesmå ting som ikke har noen virkelig åndelig betydning. I stedet skulle vi være i stand til reagere og bevege oss i åndelige forfriskninger og åpenbaring, og akte på Guds ord.

"Når du gir en slik gave, skal ikke den venstre hånden vite hva den høyre gjør, for at det kan være en gave i det skjulte. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg". (Matt 6,3-4)

Dette konseptet av hemmelighold bør ikke være begrenset til det som handler om det å gi, for som prinsipp gjelder det alle områder av det kristne livet.

Det er et grunnleggende faktum at mennesker søker uttrykk. Han skal gjøre det for å kunne utvikle en normal personlighet og karakter. Dette legger et ansvar på oss, fordi vår kjødelige karakter er blitt så dominerende i et menneskes metoder, slik at man ubevisst lar sine måter å komme inn og styre vårt åndelige livs erfaringer. 

(fortsettes)

Jesu skjulte liv

'Det meste av Jesu liv er skjult for oss.

Jesus levde hos sine foreldre i Nasaret, 'og var lydig mot dem' (Luk 2,51), og der 'gikk han fram i alder og visdom. Han var til glede for Gud og mennesker'. (Luk 2,52)

Når vi tenker på Jesus tenker vi mest på Hans ord og undergjerninger, og på Hans lidelse, død og oppstandelse, men vi må ikke glemme at Jesus også levde et enkelt, skjult liv i en liten by langt borte fra imponerende mennesker, byer og hendelser.

Jesu liv i det skjulte har stor betydning for vår åndelige vandring.

Om vi vil følge Jesus i ord og gjerning i tjeneste for Hans rike, må vi først og fremst streve etter å følge Ham i dette enkle, beskjedne og hverdagslige liv i det skjulte'.

(Oversatt fra Henri Nouwen: Bread for the Journey)