Mens helbredelse kan være en prosess, er nådegaven "kraft til å gjøre undergjerninger" (1.Kor 12,10) en nådegave hvis virkning alltid er umiddelbar. Dette er "mirakel-gaven", om vi kan bruke en slik betegnelse. Disse undergjerningene skjer alltid offentlig, de er dramatiske, de forårsaker forundring, ærefrykt og ofte radikale forandringer ikke bare for den som er gjenstand for dem, men også for de som opplever dem. Hele samfunn kan forandres gjennom disse undergjerningene. Et eksempel på dette fra nytestamentlig tid er den sterke tjenesten evangelisten Filip opplever i Samaria:"Filip kom da ned til en by i Samaria og forkynte Kristus for dem. De gav alle akt på det som ble sagt av Filip, da de hørte og så de tegn han gjorde. For det var mange som hadde urene ånderm og de fòr ut av dem med høye skrik. Og mange vanføre og lamme ble helbredet. Og det ble stor glede der i byen." (Apg 8,5-8)
Legg merke til hvor sentral Kristusforkynnelsen var hos denne evangelisten. Han forkynte ikke helbredelse, han forkynte Kristus, og Gud stadfester sitt eget ord med de tegn og under som følger med. I sitt første brev til den kristne forsamlingen i Korint understreker nettopp apostelen dette:
"For Guds rike består ikke i ord, men i kraft." (1.Kor 4,20)
Vi ser det samme litt tidligere i det dette brevet: "... og min tale og min forkynnelse var ikke med visdoms overtalende ord, men med Ånds og krafts bevis." (1.Kor 2,4)
I Salme 105,1 heter det:
"Pris Herren, påkall hans navn! Kunngjør blant folkene hans store gjerninger."
Gud gjør undergjerninger fordi Han selv er "under", jfr Jes 9,6:
"For et barn er oss født, en sønn er oss gitt, og herredømmet er på hans skulder, og han kalles UNDER ..."
(fortsettes)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar