Menighetens rike jødiske arv, del 2

For en tid tilbake var jeg så heldig å få tolke Martin Goldsmith (bildet), i forbindelse med en gudstjeneste i Toten frikirke. Jeg har fortalt om dette på bloggen. Nå holder jeg på å lese en bok av ham: 'Matthew and Mission. The Gospel Through Jewish Eyes'. Goldsmith er født i England, men tilbrakte mesteparten av sin barndom i Bermuda. Han er utdannet ved Oxford University og han har levd og arbeidet som misjonær i Singapore, Indonesia, Malaysia og i det sørlige Thailand.

Goldsmith er jøde, men oppdaget ikke det før senere i livet. Han forteller at det var mens han arbeidet som misjonær i asiatiske menigheter, og spesielt mens han oppholdt seg i Indonesia, at han begynte å oppdage og forholde seg til sin jødiske arv. Martin Goldsmith kommer med en interessant bemerkning i boken jeg leser, og som jeg tror er vesentlig også for oss å forstå. Goldsmith skriver:

'I Europa og Amerika tenker folk veldig individualistisk, men i Nord-Sumatra tar man bestemmelser i fellesskap - slik opplevde vi gruppe omvendelser, åndelig vekst og måter å vitne på. Der hvor flertall brukes i Det nye testamente ble det også levd ut som flertall, mens vi i Vest har en tendens til å se alt i førsteperson entall'.

Så langt Goldsmith. Jeg er overbevist om at skal vi finne tilbake til den originale menighetsmodellen må vi derfor lære å tenke jødisk!

Måltidsfellesskapet
Men hvor jødisk er den første menigheten? Det er lett å svare på det. Den var i altoverveiene grad helt jødisk. De 120 og senere de 3000 var enten jøder av fødsel eller såkalte proselytter, det vil si mennesker fra andre nasjonaliteter som hadde blitt en del av jødedommen. Den nye menighetens fødsel på pinsefestens dag levde i en tydelig jødisk bevissthet. Vi ser det i Apg 2.

For det første holdt de 'trofast sammen på tempelplassen', men ikke bare her, men også 'i hjemmene' (v.46)

Måltidsfellesskapet har alltid hatt en sentral og sterk betydning i jødisk tradisjon, og vers 46 viser oss med all tydelighet at brødsbrytelsen fra første stund av var en del av måltidet de spiste. Verset lyder slik: 'Hver dag holdt de trofast sammen på tempelplassen, og i hjemmene brøt de brødet og spiste sammen med oppriktig og hjertelig glede'.

Allerede når Jesus innstifter nattverden så skjer det i forbindelse med et måltid: 'Mens de holdt måltid, tok Jesus et brød, takket og brøt det ...' Og vi leser i vers 46 at de 'spiste sammen ...'

Vi mistet noe vesentlig når menigheten gikk bort fra agapemåltidet, og begynte å feire nattverden uavhengig av selve måltidet. Vi mistet mye av det fellesskapet og samholdet som måltidet gir. Som Goldsmith helt riktig oppdaget i Asia: Der tenker man storfamilien, hos oss i Vest, tenker vi enkeltmenneket. Vi kuttet av noen av våre jødiske røtter.

(fortsettes)