I går bet jeg meg merke i noe som legen Luc skriver i et brev til en venn etter at munkene er blitt truet på livet: 'Be for meg at min bortgang kan skje i Jesu glede og fred'.
Å dø salig bort fra denne verden:
Det er litt av en bønn! Dette er jo ikke vanligvis noe vi snakker så mye om, for døden er tabu i Norge. Men jeg fant igjen Landstads reviderte salmebok her om dagen, som jeg fikk til min konfirmasjon den 6.mai 1973, og den inneholder en liten bønnebok hvor den gamle kirkebønnen finnes. I den ba vi foruten om å be om 'godt og tjenelig vær', også for vår dødsstund:
'Miskunn Deg, o Gud, over alle mennesker efter Din store kjærlighet i Jesus Kristus, vår Herre. Og når vår time kommer, gi oss da å dø salig bort fra denne verden, og på den ytterste dag og stå op til Din herlighet'.
Jeg vet ikke om man ber slik i Den norske kirke lenger, men hele vårt liv bør jo leves slik at det kan ære Gud. Også vår død. Om vi ikke tenker mye på det, bør også vår siste time høre med i det vi ber for - av og til, og ved ulike faser av vårt liv aktualiseres slike tanker. Det er ikke mange som har jobbet så mye med denne tematikken, men en som har gjort det - og gjør det med glans, er Henri Nouwen. Om du leser engelsk anbefaler jeg på det varmeste boken: "Our Greatest Gift. A meditation on Dying and Caring', som ble utgitt av Hodder & Stougton Publishers i 1994.
På bildet ser vi Luc til høyre. Det er hentet fra filmen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar