Menighetens rike jødiske arv, del 1

Menighetens røtter er jødiske! Derom hersker absolutt ingen tvil. I vår søken etter originalen må vi gå lenger tilbake enn til det vi kan kalle keiserkirken, som fremstår når den kristne tro, og den romerske staten blir alliansepartnere. Med keiserkirken mister også Menigheten sin jødiskhet, og blir tildels jødefiendtlig. En jødefiendtliget den dessverre har tatt med seg opp gjennom historien, og som har ført til store tragedier. I denne serien vil jeg se nærmere på vår jødiske arv, slik at vi bedre kan forstå hvor vi kommer fra. Vi trenger å minne hverandre om hvordan alt forholdt seg før Kristi første komme til jord. Apostelen Paulus beskriver dette slik i Efeserbrevet:

'Dere, som en gang var hedninger av fødsel, ble kalt uomskårne av dem som kalles omskårne, de som er omskåret på kroppen, av menneskehånd. Husk at dere den gang var uten Kristus, utestengt fra borgerretten i Israel, uten del i paktene og løftet, ja, uten håp og uten Gud i verden. Men nå, i Kristus Jesus, er dere som var langt borte, kommet nær på grunn av Kristi blod'. (Ef 2,11-13)

La oss gå like til begynnelsen! Til Jesu ættetavle, slik den gjengis hos Matteus.

Ættetavlen hos Matteus
Matteus ønsker at hans lesere skal se at Jesus var en direkte ættekommer av Abraham, det jødiske folkets far. Jesus er også etterkommer av Davids kongedømme, den største kongen i Israels historie.

Matteus nevner i sin ættetalve, slik den er gjengitt i det første kapitlet i hans evangelium, at det er i alt 'fjorten slektsledd fra Abraham til David, fjorten ledd fra David til bortføringen til Babylon og fjorten ledd fra bortføringen til Babylon og fram til Kristus'. (Matt 1,17)

Hva er det han vil med dette? For å forstå hva Matteus implementerer med disse tre ganger 14 generasjoner, må vi forstå noe av jødisk tankegang. Og det er når vi trer inn i den jødiske tankegangen vi ser hvor utrolig rik den er. Vi kan lese ættetavlen og likevel ikke få med oss dens betydning. Men leser vi den med jødiske øyne blir det annerledes! Nå er det ikke noen numerering i hebraisk. Så en jøde vil ta 'aleph' til å representere både både den første bokstaven i det hebraiske alfabetet og som nr 1. 'Beth' representerer den andre bokstaven, og representerer altså bokstav nr 2. osv. Dette fører til at jøder liker tanken med å leke med bokstaver og tall, for å se den numeriske betydning av navn og bokstaver. For i jødisk tankegang har de det.

I denne sammenhengen er tallet 14 viktig. Bibelforskerne har kommet frem til ulike forklaringer på dette, men den mest vanlige oppfatningen er at på hebraisk har den numeriske verdien av bokstavene som former navnet 'David' den verdien som ender opp i 14.

Det er også blitt foreslått at tre ganger 14 er lik 6 ganger syv, slik at Jesu komme introduserer starten på den syvende perioden av syv. Jesus vil dermed bringe inn den endelige og den perfekte endens tid, siden syv i jødisk tankegang representerer den absolutte og perfekte fullendelse. Så kanskje disse tre ganger 14 er tatt med for å vise oss at Jesus er den absolutte og perfekte sønn av Abraham, sønn av David og Israels dommer i deres utlendighet. Og som syv representerer perfekt fylde, betyr to ganger syv at Jesus er dobbelt fullkommen, og at Han er det tre ganger, symboliserer den absolutte herligheten.

(fortsettes)