torsdag, juni 07, 2012

Frelse og/eller gjerninger, del 2

I den forrige artikkelen slo vi fast at ingen blir frelst ved å være god. Frelse handler ene og alene om Jesu verk på korset, og om å bli født på ny av bare nåde.

Den andre misforståelsen vi skal ta for oss er denne: Enkelte mener at fordi frelsen bare er av nåde, så vil ikke måten vi lever på ha noen virkning på vårt forhold til Kristus. Vi er frelst utansett hvordan vi lever. Vi blir også fortalt at at om vi er frelst så kan vi tjene Ham om vi vil. Lydighet er med andre ord noe helt frivillig. Stemmer så dette med Det nye testamente? Tvert om! Selv om frelsen er en gratis gave så viser de følgende versene at gjerningene våre fremdeles er veldig viktige:

'For Menneskesønnen skal komme i sin Fars herlighet sammen med sine engler, og da skal han lønne hver og en etter det han har gjort'. (Matt 16,27)


'Og jeg så de døde, både store og små: De sto foran tronen, og bøker ble åpnet. Så ble en annen bok åpnet, livets bok. Og de døde ble dømt etter det som sto skrevet i bøkene, etter sine gjerninger'. (Åp 20,12)


'Se, jeg kommer snart, og lønnen jeg vil gi, har jeg med meg. Jeg skal gjengjelde hver og en etter hans gjerning'. (Åp 22,12)

'Ikke enhver som sier til meg: ‘Herre, Herre!’ skal komme inn i himmelriket, men den som gjør min himmelske Fars vilje'. (Matt 7,21)

I Det nye testamente ser vi at gjerninger er forventet som en respons på nådens handling i våre liv. Å si at gjerninger ikke er relatert til frelsen krever enorme gymnastiske øvelser med Guds ord. Hva gjør vi med det Jesus sier i det følgende om gjerningene er uten betydning?

"Så skal kongen si til dem på sin høyre side: ‘Kom hit, dere som er velsignet av min Far, og ta i arv det riket som er gjort i stand for dere fra verdens grunnvoll ble lagt. For jeg var sulten, og dere ga meg mat; jeg var tørst, og dere ga meg drikke; jeg var fremmed, og dere tok imot meg; jeg var naken, og dere kledde meg; jeg var syk, og dere så til meg; jeg var i fengsel, og dere besøkte meg.’ Da skal de rettferdige svare: ‘Herre, når så vi deg sulten og ga deg mat, eller tørst og ga deg drikke? Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller naken og kledde deg? Når så vi deg syk eller i fengsel og kom til deg?’ Og kongen skal svare dem: ‘Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg.’ Så skal han si til dem på venstre side: ‘Gå bort fra meg, dere som er forbannet, til den evige ild som er gjort i stand for djevelen og englene hans. For jeg var sulten, og dere ga meg ikke mat; jeg var tørst, og dere ga meg ikke drikke;  jeg var fremmed, og dere tok ikke imot meg; jeg var naken, og dere kledde meg ikke; jeg var syk og i fengsel, og dere så ikke til meg.’ Da skal de svare: ‘Herre, når så vi deg sulten eller tørst eller fremmed eller naken eller syk eller i fengsel uten å komme deg til hjelp?’ Da skal han svare dem: ‘Sannelig, jeg sier dere: Det dere ikke gjorde mot én av disse minste, har dere heller ikke gjort mot meg.’ Og disse skal gå bort til evig straff, men de rettferdige til evig liv.» (Matt 25,34-46)

1 kommentar:

Anonym sa...

Det er sant at Gjerningene er relatert til vår frelse; for det er frukten av et liv med Gud. Han virker i oss til å ville og virke til sitt velbehag. Det er ikke våre gjerninger, men at Kristus lever sitt liv igjennom oss. Åp 22:12 Se, jeg kommer snart, og min lønn er med mig, til å gi enhver igjen etter som hans gjerning er. Hvorfor står det Jesu lønn? For det er han som gjør sine gjerninger i og gjennom vårt liv. Uten ham kan vi intet gjøre. Røveren på korset fikk aldri muligheten til å leve ut kristenlivet. Den nye fødsel er ikke relatert til egne gjerninger, men til Jesu død og oppstandelse. For av nåde er dere frelst, ved tro. Røveren på korset var den første som virkelig forsto betydningen av Jesu Død. Luk 23:42 Og han sa: Jesus! kom mig i hu når du kommer i ditt rike! Det var disse orden som åpnet himmelen for røveren. Luk 23:43: Og han sa til ham: Sannelig sier jeg dig: Idag skal du være med mig i Paradis. For det er troen på Jesu død og hans oppstandelse som frelser oss, som rom 10 snakker om. Rom 10:9 for dersom du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud opvakte ham fra de døde, da skal du bli frelst; Rom 10:10 for med hjertet tror en til rettferdighet, og med munnen bekjenner en til frelse. Fra Guds side er frelsen ferdig, fullbrakt. Men han er avhengig at vi ikke bare tror på Ham, men også gjør Ham til Herre i vårt liv. Nå er jeg ferdig med et liv i synd, og Jesus har fått førsteplassen. Før stilte vi våre lemmer til syndens tjeneste, mens nå har vi gått inn i rettferdighetens tjeneste; for nå har vi stilt våre lemmer til Guds tjeneste, som rettferdighetens våpen for Gud. Det gamle er borte, alt er blitt nytt. “Mitt Jeg”, er korsfestet med Kristus; jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever sitt liv i og gjennom meg.
Det er disse gjerningen det er snakk om. Da er det ikke snakk om lønn for våre egne gjerninger, men for hva Kristus har virket i deg og meg. Frelsen er av nåde, og kristenlivet er av nåde.