Jeg leste noe i går som den messianske jøden Abram Poljak, skrev om stillhetens betydning. Tror det vil glede flere enn bare meg:
La oss prise freden, stillheten, tausheten, den hellige stillhet. La oss prise freden i krigene i våre dager, stillheten i larmen i våre dager, tausheten i skrikene i våre dager, og den hellige taushet i den vanhellige, ulykksalige pratingen i våre dager. La oss be om at vi finner plasser med fred, stillhet og taushet, som kan gi oss hellig taushet, steder vi kan flykte til fra verdens strøm. 'Et talent utvikler seg i stillheten', sa Goethe. Vi trenger verdens strøm, larmen, krigen for å bli dannet til karakterer, kjempere for Gud og det gode.
Og vi trenger stillheten for å bygge opp vårt 'talent' og erkjenne Guds nåde. Gud taler til oss bare i stillheten. Foran Han går ild og storm. Men Han selv kommer 'i den stille susen' (1.Kong 19)
'Fred være med dere', var Frelserens hilsen. Den høyeste Frelser uttalte i denne hilsen det høyeste mål, sa Dante. 'Fred være med dere ... Min fred gir jeg dere. Ikke som verden gir, gir jeg dere ...' (Joh 14,27) Må Hans fred være med oss! 'Gud er til stede, alt i oss tier!' Må Gud la oss finne steder med fred, med taushet. Taushetens hellighet!
Må Herren bygge et hus for oss (2.Sam 2,11) Når vi bygger vil man høre hammer og meisel, redskapenes larm. Men når Han bygger, føyer stenene seg sev inn i hverandre (1.Kong 6,7) Da hersker taushet, hellig taushet, sabbats-hvileen, og Huset er i sannhet Herrens hus, et stillhetens og fredens hus, hvorhen vi kan flykte fra verdens kamper. La oss be om at Herren bygger oss dette huset.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar