6. De var mennesker med stor medlidenhet
De talt med varsomhet om Guds kjærlighet for nasjonen Israel, og den nytestamentlige forsamlingen. Selv om de formidlet et tøft budskap forstod de at bak dette budskapet banket Guds hjerte og hensikten var å redde folket fra en kommende ødeleggelse. Profetene var speilbilder av en Gud som alltid lengtet etter å redde sitt folk, og ikke ønsket å ødelegge dem.
7. De var bønnens mennesker
Profetene identifiserte seg med folkets synder og tråde inn som forbedere på vegne av folket. De gråt over nasjonens synd, og noen ganger argumenterte med Gud til Israelsfolkets forsvar. De minnet Gud ofte på Hans løfter og bønnfalt Ham om å utfri sitt folk, ikke på grunn av deres fortjeneste, men for Hans eget navns skyld blant nasjonene. De var Herrens forbedere.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar