'Dere er Kristi kropp...' (1.Kor 12,27)
Dietrich Bonhoeffer sa det slik i sin første teologiske avhandling, Sanctorum Communio fra 1927:
'Etter oppstandelsen eksisterer Kristus som menighet'.Det er radikale ord, og ikke så lette å forholde seg til for mennesker som dyrker individualismen. Jeg hører ofte referert til at 'det holder med Jesus og meg', men noe eksempel på en slik individualistisk tro, løsrevet fra den lokale menigheten, eksisterer dog ikke i Det nye testamente. Jeg har utfordret mange til å navngi en person fra Det nye testamente som levde utenfor den lokale menigheten, og var 'kristen på egenhånd'.
Der hvor to eller tre er samlet
Et av de mest misbrukte ordene i Det nye testamente er Matt 18,20: 'For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem'. Man argumenterer da omtrent slik: 'Fordi to mennesker er sammen, så er vi menigheten'. Men dette er å ta Matt 18,20 helt ut av sin sammenheng.
Matt 18,20 står i en kontekst hvor det snakkes om hvordan man forholder seg til en bror som synder. Jesus gir oss svaret på hvordan slike forhold skal håndteres i den kristne forsamlingen. Først, sier Han, skal man gå til den det gjelder og snakke med ham. Nytter ikke det, skal man ta med seg noen og så besøke vedkommende på nytt. Hører han heller ikke denne gangen, 'skal du si det til menigheten' (v.17)
Her ser vi tydelig at Jesus selv ikke definerer det at to eller tre mennesker møtes er ensbetydende med at man da snakker om menigheten. Menigheten er en egen størrelse - ut over de to eller tre - som det her er snakk om. Det fremgår av dette skriftavsnittet om man leser det i den sammenhengen det står.
Guds ord er nemlig veldig klart: 'Og la oss ikke holde oss borte når menigeten vår samles, som noen har for vane'. (Hebr 10,25)
Dette er jo noe av problemet i dag. Man har laget seg en 'meg-og-Jesus-alene' lære, og så holder man seg borte når menigheten på stedet kommer sammen. Dette er ikke bibelsk.
(fortsettes)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar