Syv karaktertrekk ved en profet, del 1

En av tjenestegavene gitt til den nytestamentlige forsamlingen er profeten. I Ef 4,11 leser vi: 'Og det var han som gav noen til ... profeter ...'. Vi finner flere navngitte profeter i de første menighetene: Agabus og Silas, for å nevne to. I denne artikkelserien skal vi se nærmere på syv ting som karakteriserer en profet:

1. De ble sendt.
Og de visste det! De var budbringere. Ikke med eget budskap, men med Guds. Hver og en av dem kunne peke på en spesiell og høyst personlig hendelse hvor de ble kalt inn i tjenesten som profet. For Moses handlet det om den brennende tornebusken (2.Mos 3), for Jesaja handlet det om at han stod i Guds nærvær og opplevde sin egen urenhet (Jes 6,1-8). Jeremia kunne spore sitt kall tilbake til tiden hvor han ble født (Jer 1,5). De visste at de var i Guds tjeneste og ikke i menneskers, og på grunn av dette, var de ansvarlige overfor Gud, og Gud alene for det budskapet de brakte videre.

2. De var under Guds autoritet.
Ulikt prestene som hadde oppsyn med liturgien og ritualene og de skriftlærde som kopierte og tolket Loven, var det bare profetene alene som hadde autoritet til å rope ut: 'Så sier Herren'. Gud gav dem den autoriteten fordi de var under autoritet. I Jer 26,9 leser vi om hvordan profeten Jeremia får spørsmålet om hvorfor han bringer et budskap som handler om ødeleggelse. Hans respons på dette spørsmålet finner vi i vers 12: '«Herren har sendt meg for å profetere mot dette huset og denne byen med alle de ordene dere har hørt'. 

I 2.Krønikebok blir vi fortalt om profeten Mika. Han skulle tale til kongen, og underveis ble han anmodet om å profetere gode ord til kongen. Hans respons på dette beskrives slik: 'Men Mika svarte: «Så sant Herren lever: Det min Gud sier, må jeg tale.»' (2.Krøn 18,13)

Profeten kunne ikke endre budskapet slik at det skulle bli mest mulig behagelig for den som fikk det, eller tilpasse det til omstendighetene, når man tross alt stod overfor kongen eller andre mektige menn eller kvinner. For de som var kalt til profeter var det ingen med større autoritet enn Gud.

(fortsettes)