Vi trenger å utvikle vanen av å leve for Guds ansikt alene

Jeg leste noe av den indiske bibellæreren Zac Poonen i dag, her sammen med kona Annie, som både velsignet meg og utfordret meg. Poonen tar for seg noe som har opptatt meg lenge, nemlig det Bibelen kaller for 'gudsfrykt'. Zac Poonen skriver:

'Vi trenger å utvikle vanen av å leve for Guds ansikt alene'.

Stans litt opp og tenk over innholdet i den setningen, før du leser videre. Jeg har oversatt denne lille, men svært så betydningsfulle artikkelen av Zac Poonen fra Herald of His Coming, et vekkelsesblad jeg har abonnert på i mange år:

'Å frykte Herren er begynnelsen til visdom' (Ord 9,10 Norsk Bibel)

Dette er første leksjonen i visdommens skole: 'Å frykte Herren er å hate det onde'. (Ord 8,13) Dette fordi Gud selv hater ondskap. Når vi har hørt Guds kall til å være hellige fordi Han er hellig, og vi gripes av det kallet, skal vi hate synd.


Mange troende synes det er ganske lett å overkomme enkelte synder (slike som sinne, begjær etc), i nærvær av andre fordi de er redd for sitt rykte. Men når de er alene synder de ganske ofte på disse områdene. De verdsetter menneskenes meninger høyere enn Guds. Slike kristne trenger å sørge og gråte fordi de tilber skapningen (mennesker) mer enn Skaperen: 'De byttet ut Guds sannhet med løgn og tilba og dyrket det skapte i stedet for Skaperen, han som er velsignet i evighet. Amen.' (Rom 1,25) De trenger å rope ut til Gud med hele sitt hjerte om at Gud må lære dem om Hans frykt.


Løftet hander om at om du løfter din stemme og søker Herrens frykt som om du søker en skjult skatt, så vil Gud lære deg gudsfrykt: 'om du kaller på innsikt og roper høyt etter forstand, om du søker etter den som etter sølv, leter som etter en skatt, da skal du lære å frykte Herren finne ut hva det er å kjenne Gud'. (Ord 2,3-5) Herren vil bare bli funnet blant de som søker Ham av hele sitt hjerte: 'Dere skal søke meg, og dere skal finne meg. Når dere søker meg av et helt hjerte'. (Jer 29,13) De som sørger for deres misgjerninger vil bli trøstet, styrket og hjulpet, av Trøsteren: Salige er de som sørger, for de skal trøstes'. (Matt 5,4)

Vi trenger å utvikle vanen av å leve for Guds ansikt, alene. En årsak til at Herren har gitt hver og en av oss et privat område (vårt tankeliv) er at Han på den måten kan teste oss og se om vi frykter Ham, eller ikke. Hvis vi er opptatt av vårt ytre og vårt rykte overfor mennesker, så skal vi være bekymringsløse overfor synd i vårt tankeliv. For Gud gjør et skille mellom de som ønsker en total seier og de som bare ønsker en utvendig seier over synd. Hvis vi sørger over synden i vårt tankeliv like mye som vi sørger over vår synlige synd vil vi tre inn i seieren ganske raskt.