fredag, oktober 05, 2012

Frelse som engangshandling eller livslang prosess



Er frelse en engangshandling eller en livslang prosess? Det nye testamente omtaler frelse både i fortid, nåtid og fremtid. Apostelen Paulus taler både om at vi er frelst og blir frelst. Så det er begge deler.

Biskop Feofan eremiten sier at vi blir frelst 'ved Faderens gode vilje gjennom Sønnens fortjeneste og i Helligåndens nåde'. (Erkebiskop Paavali av Finland: Vår tro. Et ortodoks hyrdebrev. Hl.Trifon Skita 2002, side 16)

Frelsergjerningen er fullført. Av Jesus. På korset. Jesu død og oppstandelse garanterer vår frelse fra synd og evig fortapelse. Den er en gave, som mottas ufortjent, av bare nåde. Frelse som en livslang prosess handler om hvordan denne frelsen fullendes i oss gjennom tro og lydighet. Personlig frelse handler om en prosess som begynner her i tiden og fullendes i evigheten.

Om vi kunne sammenligne frelsen med en båtreise, så ville den se slik ut:

Vi er frelst ved å gå ombord i båten, vi er frelst ved å forbli i denne båten under seilasen, og vi blir frelst ved å gå i land på den andre siden.

Hva sier Det nye testamente?
La oss se på dette i lys av Det nye testamentes frelseslære. Først frelse i betydning fortid: 'Han har frelst oss'Livslang prosess:. (1.Tim 1,9) 'Han frelste oss, ikke på grunn av våre rettferdige gjerninger, men fordi han er barmhjertig'. (Tit 3,5)

Nåtid: 'For i håpet er vi frelst'. (Rom 8,24) '... og arbeid på deres egen frelse med respekt og ærefrykt'. (Fil 2,12)

Fremtid: 'For ordet om korset er dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det Guds kraft'. (1.Kor 1,18) 'Når vi nå er blitt rettferdige ved Kristi blod, hvor mye mer skal vi ikke da gjennom ham bli frelst fra vreden! For mens vi ennå var Guds fiender, ble vi forsonet med ham ved hans Sønns død. Når vi nå er forsonet, hvor mye mer skal vi ikke da bli frelst ved hans liv!' (Rom 5,9-10)

Frelse som livslang prosess:
Jesus omtaler livet med Ham som å gå på en smal sti: 'Gå inn gjennom den trange porten! For vid er porten og bred er veien som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennom den. Men trang er den porten og smal er den veien som fører til livet, og få er de som finner den'. (Matt 7,13-14) 'Så ser du at Gud er både god og streng – streng mot dem som er falt, men god mot deg dersom du holder fast på hans godhet. Ellers blir også du hugget av'. (Rom 11,22) '... dere som i Guds kraft blir bevart ved tro så dere når fram til frelsen. Den ligger alt ferdig til å bli åpenbart ved tidens ende'. (1.Pet 1,5)

1 kommentar:

Anonym sa...

Fint bilde !
Mange menigheter har jo et seilskip hengende i kirkerommet. Et skip med plass til mange. Kanskje vi er avhengig av hverandre for å seile bra.
Mvh Otto