'Bønn slukker sjelens ild, men det gjør også vår tillit til Gud'.
De siste dagene er jeg igjen blitt minnet om Davids ord i Salme 109,4: 'Men jeg er bare bønn' (Norsk Bibel 88/07). Min lengsel etter å tre inn i en slik bønnerelasjon med Den som min sjel elsker, og som elsker meg tilbake med en uendelig ømhet, er bare blitt djupere.
I dette bønnens samfunn lærer jeg også mer og mer å stole på Gud, gi slipp på trangen etter å ha kontroll selv, og gi den over på Ham som har tegnet meg i sine hender. Dette er en prosess. Ikke noe man opplever i et nu, men det skjer gradvis når man lar seg elske. Selv på dager hvor man ikke kjenner at det er noe ved en eller i en er verd å elske. Gud, min Far, elsker meg likevel. Ta det med deg inn i den nye uken vi startet på i går.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar