I dag synes det som om det viktigste man kan gjøre er å opptre synlig, gjerne på en scene - så alle ser. Men etter hvert oppdager vi at mye av det som skjer foran våre øyne både er kortvarig og bedragersk. De store ordene viser seg ikke å holde i møte med livet.
Mandag kveld lyttet jeg til Mamma Maggie, som på en så stillfaren måte vitnet om levd liv. Hennes sterke oppfordring til oss som lyttet til henne, handlet om å ta vare på det indre livet. At vi ikke måtte la oss bedra av denne verden, for hva har den egentlig å by på sammenlignet med det åndelige og det evige?
Bildet viser Hl.Serafim av Sarov, en av Russlands mest kjente åndelige skikkelser, som oppsøkes av dignitærer av alle slag, og av enkle menn og kvinner. Serafim levde i de veldige Sarov skogene. Han søkte stillheten, og ensomheten, for å leve i bønn, og leve med Gud. Mennesker tiltrekkes av en slik åndelighet - fordi den er ekte. Den handler ikke om de store ordene, eller de voldsomme faktene. I stillheten gjorde Serafim seg erfaringer med Den Hellige. Han drakk av det levende vannet.
Folk søkte opp Døperen Johannes ute i Judeas ødemarker, som de søkte opp Jesus, og som de har søkt opp andre som har trukket seg tilbake fra ståket og larmen, for å be.
Gjennom deres liv har andre fått del i frelsen. Hvilke spor etterlater du deg?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar