onsdag, august 14, 2019

For en preken som denne blir du utestengt i Borg bispedømme



TOMB KIRKE, SÅMANNSSØNDAGEN, 17 FEBRUAR 2019

PREKEN VED ALV MAGNUS

Innledning:

Denne dagen i kirkeåret har særlig oppmerksomhet omkring forkynnelsen av Guds Ord.

Liknelsen om såmannen i Lukas evangeliets 8. kapitel har gitt navn til denne dagen.

Når en på såmannssøndagen skal legge særskilt vekt på forkynnelsen, blir jeg minnet om hva apostelen Paulus sa til de eldste i menigheten i Efesos da han skulle ta avskjed med dem og visste at det var siste gang han skulle se dem:

«Jeg har ikke holdt noe tilbake, men jeg har forkynt dere hele Guds råd.»

Eller som det heter i en annen oversettelse: «Jeg har på ingen måte unnlatt å forkynne heleGuds plan og vilje». «Derfor», legger han til; «er jeg uten skyld om noen forspiller sitt l iv.» (Ap.gj.20:27)

Så alvorlig er det. Predikanter kan pådra seg skyld ved at en ensidig og mangelfullforkynnelse fører til at menighets-lemmer ikke tar det så nøye med hvordan de lever somkristne.

La oss lese sammen dagens tekst fra Matt. 13:24-30. I dette kapitelet er det seks liknelser om Guds rike. To av dem handler om en såmann som sår korn i åkeren. Tilsynelatende forteller Jesus alle disse liknelsene samme dag overfor en folkemengde ved stranden av Genesaretsjøen mens han sitter i en båt litt ut fra land.

Når det gjelder de to såmannsliknelsene ber disiplene Jesus om å forklare dem. De har øyensynlig ikke fattet poenget med noen av dem. Det vi legger merke til er at Jesus i forklaringene til begge liknelsene understreker betydningen av å høre, og høre rett! Om folket sier han: «De hører, og likevel hører de ikke, og forstår ikke.»

Men til disiplene sier han: «Salige er deres ører for de hører!» Og så gjentar han til slutt etter utleggelsen av den siste liknelsen, som er dagens tekst: «Den som har ører, hør!» Mao, Lytt! Hold fokuset! Vær oppmerksomme! Hvorfor? Fordi det er avgjørende at vi forstår hva han ønsker å formidle. Hvordan de – og vi – oppfatter det han har på hjertet å si, har enorme konsekvenser!

Så til selve teksten. Himlenes rike er å likne med en mann som sådde godt korn i åkeren sin.Hvem er denne mannen? Det er Menneskesønnen, slik omtalte Jesus seg selv. Og hva ersåkornet? I henhold til den først liknelsen er det Guds Ord.

Hvor spiredyktig er Guds Ord? 100 %! Guds Ord er levende, sier Hebreerbrevets forfatter. Om såingen av Guds ord skal bli vellykket og bære frukt, beror ikke på såkornet, men på jordsmonnet. I den første av såmannsliknelsene er det tale om fire typer jordsmonn, eller hjerter. I det første tilfellet kom fuglene og spiste det opp fordi det falt på veien. De som hørte ordet fant ikke rom for det, de forsto det ikke. Resultat: Ingen frukt!

I det andre tilfellet både hørte de og forsto de ordet, ja de tok til og med i mot det medglede. Men heller ikke her ble det noen frukt. For når motgang og vanskeligheter melder seg,gir de slipp på såkornet, de melder pass og gir opp hele trosprosjektet.

I det tredje tilfellet var det torner og tistler som kvelte såkornet. Heller ikke her fikk kornetvokse og bære frukt. Bekymringer, rikdommens bedrag; det at den lover mer enn den kanholde, og lysten på andre ting, hindret at det skulle bli noen frukt av såmannsarbeidet.

Bare i det fjerde og siste tilfellet ble det resultater; kornet falt i god jord! Noen bar så myesom 100 fold, andre seksti og noen 30 fold. Hvis vi tenker at vi har fire mennesker som alle utsetter seg for forkynnelse av Guds ord, er det tre som blir stående uten varig frukt. Statistisk sett nedslående!

Men siden det er Jesus som sier det, er det en sann beskrivelse av virkeligheten. I denne første av de to såmannsliknelsene er Jesu fokus den enkeltes hjerteholdning. Hvem har et mottakelig sinn og en vilje til å holde fast på Ordet uansett hvor ugunstige omstendighetene kan fortone seg?

For det mennesket som er overgitt til å stride for troens ord som er plantet i dem, vil det garantert bli en frukt som varer. Vi skal bite oss merke i noe Jesus forteller når det gjelder både denne første og den andre liknelsen om såmannen. Det er at en fiende dukker opp når Ordet såes.

I parallell stedet i Markusevangeliet sier han at «straks kommer Satan og tar bort Ordet».Hvem han er og hvorfor han er der, kan det virke som Jesus ikke trenger å forklare. Atdjevelen er en personlig ond og virksom makt, forutsetter Jesus som kjent for disiplene.

Men er det det for oss? Har vi en bibelsk forankret forståelse av virkeligheten? Tenker vi atdjevelen er operativ i Norge anno 2019, eller er han og hans demon-hær bare virksomme ifjerne himmelstrøk langt borte fra våre kyster?

Vårt neste spørsmål bør derfor være: Hvorfor er djevelen der når Ordet såes? Hvorfor menerhan det er påkrevet å søke å hindre Ordet fra å slå rot i et menneskes hjerte? Og hvorforumaker han seg med å så ugress i åkeren etter at husbonden har sådd sitt gode korn?

Bibelen tenker at det er to riker: Guds rike og denne verdens rike, eller djevelens rike. Hva erdet som bevirker forflytning fra djevelens rike til Guds rike? Instrumentet er Guds Ord!

«Troen kommer av å høre Guds Ord», sier Paulus til menigheten i Roma. «Vi er født på ny,(inn i Guds rike) av uforgjengelig sæd, ved Guds levende ord, som er og blir,» sier Peter. (1.Pet.1:23)

Som for å understreke at det er Ordet som bringer vekst i Guds rike, er det interessant ånotere seg hvordan Lukas ordlegger seg i Apostlenes gjerninger når han skal skrive om Gudsrikes utbredelse.

Han sier ikke at Paulus eller Peter hadde fremgang, men: «Guds Ord hadde fremgang». (Ap.gj.6:7) Og «Guds Ord hadde fremgang og bredte seg stadig videre ut.» (Ap.gj.12:24) Og enda et sted: «Slik hadde Guds Ord stor fremgang og fikk makt.» (Ap.gj.19:20)

Når det er Guds ord som forårsaker vekst og utbredelse av Guds rike, forstår vi kanskjehvorfor sjefen for denne verdens rike ikke er passiv og likegyldig når Guds ord forkynnes!

En vekst av Guds rike må nødvendigvis gå på bekostning av denne verdens rike. Vekst i Gudsrike ser han som en trussel for egen makt og innflytelse. Derfor setter han inn sittmotangrep.

I vår tekst sier Jesus at når arbeiderne sover, kommer han og sår ugress blant hveten. Det tarlitt tid før arbeiderne oppdager ugresset. Det likner til forveksling på hveten i starten. Menetter hvert avsløres at midt i hveteåkeren står ugresset. «Skal vi fjerne det?» Spør arbeiderne.

« Nei, svarer bonden, da kunne dere komme i skade for å rykke hveten opp samtidig». Hveten er for dyrebar for bonden. Han kan ikke risikere å miste noe av det verdifulle kornet. Hveten er jo Guds umistelige barn. «La dem vokse sammen til høsten».

Men ugresset, hvem er det? «Ugresset er den ondes barn», sier Jesus. Likesom det bare er to riker, er det også bare to slags mennesker: Guds barn, de som hører til i Guds rike og djevelens barn, de som hører til i hans rike.

Når skal så ugresset samles sammen for å brennes? «Ved denne tidsalders avslutning», sierJesus. Tiden og historien har en begynnelse og en ende. Hvem er betrodd å sørge foradskillelsen av ugress og hvete? Høstfolkene. Det er englene. De tar ikke feil!

«Menneskesønnen skal sende ut sine engler, og de skal sanke ut av hans rike alt som volderanstøt og de som lever i lovløshet.» (Matt. 13:41) Hva og hvem er dette?

La oss ta det første først: Alt som volder anstøt. På grunnteksten brukes et ord som på gresk heter «skandalon». Det var navnet på en pinne det var festet et åte på for å lokke dyr i en felle. Det er fra dette ordet vi har ord som «skandale» og «skandaløst».

Ut av hans rike skal fjernes alt som lokker til synd. De eller det som vil lede mennesker bortfra Gud og hans vilje, skal englene rydde bort.

Har vi noe eksempel annet sted i evangeliene der dette ordet SKANDALON er brukt? Da Peter i sin misforståtte empati med Jesus bedyrer overfor ham at han slett ikke må lidekorsets vanære, sier Jesus: «Vik bak meg Satan! Du er til anstøt for meg, for du har ikke syn og sans for Guds vilje, bare menneskers vilje.» (Matt.16:23)

Her representerer Peters utsagn et anstøt for Jesus, et sentimentalt utspill som kunne representere en fristelse til å vike av fra den oppgave han skulle utføre for menneskers frelse.

Hva med de røster i dag som sier at vi må slutte å kalle samboforhold for synd?! Somoppmuntrer unge til å eksperimentere med sex. Som sier at du må selv definere hvilket kjønn du er, uavhengig av hva du er født som biologisk sett. Hva du føler er rett for deg, er det du skal gå for.

Hva skal vi mene om dem som legger til rette for å bekrefte og velsigne en livsstil på tvers av Guds uttalte vilje? Er det noe mindre enn skandaløst at man fra kirkens ledelse er villige til å omdefinere ekteskapet? Løsrive det fra dets biologiske ramme?

Guds første institusjon! Er ikke det en hån mot Gud? Og er ikke det en ugjerning mot mennesker? Man lokker mennesker på av-veie så de står i fare for å miste hjemstavnsretten til Guds rike.

Det er ikke kjærlighet, men sentimentalitet. Sann kjærlighet er å ville den annens høyestegode!

Til menigheten i Korint, den romerske provinsbyen som var kjent for sin umoral, sier Paulus i det første brevet til dem, at noen i menigheten levde i homoseksuelle forhold før de ble kristne, men nå, sier han; «er dere blitt vasket rene, dere er blitt helliget, ja, rettferdige for Gud i Herren Jesu Kristi navn og ved Guds Ånd.» (1. kor.6:11)

Altså har det funnet sted en omvendelse fra en livsstil som ville ført til at de mistet arveretten til Guds rike!

Hvem er de som lever i lovløshet? De skal ut av Guds rike. Merk! De er ikke i verden, men iGuds rike! De befinner seg i menigheten. Men hører ikke hjemme der, og skal en dag fjernes.

Hva vil det si at de er lovløse? Sier ikke Paulus om de troende et de ikke lever under loven, men under nåden? (Rom. 6:14) Men å være under nåden er på ingen måte det samme som å være lovløs.

La oss lytte til hva Paulus sier i samme brev til menigheten i Roma: «Skal vi synde, siden vi ikke er under loven, men under nåden»? og svarer: « Langt der i fra!»

Som i brevet til Korint, peker han på hvordan det var før de ble kristne: «Før stilte dere lemmene deres til tjeneste for urenheten og lovløsheten som førte til lovløshet – så by nå deres lemmer fram til tjeneste for rettferdigheten – det fører til helliggjørelse.» (R.6:19)

Lovløshet settes opp som motstykke til rettferdighet. Lovløshet vil si at man ikke anerkjenner Guds rett til å bestemme kjørereglene i livet. Vi er gjester, en kort stund, i hans univers og må rette oss etter hva verten har bestemt, hva han vil.

Vi har lært at vi må rette oss etter myndighetenes bestemmelser her i landet, så lenge vi bor her. Det er ingenting merkverdig ved det. Ingen er tjent med anarki. Ikke noe politisk parti har det på sitt program. Den som ikke vil innordne seg under Jesu program, har ingen varig plass i Guds rike. Rebellene havner et annet sted.

Hvor da? «De blir kastet i ildovnen», sier Jesus. Hvordan er det der? «Der skal de gråte ogskjære tenner»! Sterke uttrykk for følelser. Hva slags følelser? Vi kan bare gjette: Smerte,sinne og fortvilelse!

Men hva med hveten? De rettferdige? De som er rikets barn? De som har akseptert Jesussom herre og redningsmann og bøyd seg under hans vilje – som lever ved nåden og lar seglede av Guds Ånd? Hva med dem?

«De skal skinne som solen i sin Fars rike», sier Jesus. Hvilken fremtid Jesus borger for når det gjelder sine disipler! Hvor vil du havne? Det er bare to destinasjoner. Jesus åpner ikke for noen andre. Ildovnen eller skinne i din fars rike! Valget er egentlig ditt – og bare ditt. Jesus tar det ikke for deg.

Han tvinger ingen. Du må frivillig velge ham og hans rike. Ingen gjør det for deg. Ingen kanheller fravriste deg den plass Gud har tiltenkt deg. Ingen andre enn deg selv.

Du må ta valget. Det er alvoret ved å være menneske. Din evige skjebne avgjør du her og nå. Om vi etter å ha lyttet til dagens tekst ser at vi enten har representert en fristelse for andre til fall, eller at vi har levet etter eget forgodtbefinnende og gjort vår egen vilje til øverste autoritet i livet, da har vi muligheten til å vende om! Her og nå!

Ingen er så barmhjertig som Gud. Så fort vi er villige til å vende om og bekjenne vår synd, er han trofast og rettferdig så han tilgir oss syndene og renser fra all urettferdighet! (1. Joh.1:9)

Kanskje du synes dette var barsk tale. Og uvant skarp. Jeg har bare sagt det samme som står i Det nye testamente. Jeg har ikke fått noe mandat til å revidere Guds Ord. Det hverken kan eller skal endres. Det står fast til evig tid. For alle mennesker alle steder til alle tider.

Jeg ønsker ikke å være en Skandalon som avstreifer og avfeier alvoret i det Jesus sier. Jeg skal nemlig en dag stå ansikt til ansikt overfor ham og avlegge regnskap for minforkynnelse, om jeg har talt i henhold til hans Ord. Den prøven vil jeg bestå. «Prøver jeg åvære mennesker til lags, da er jeg ikke Kristi tjener», sier apostelen Paulus. (Gal.1:10) Jeg tar hans ord til følge.

Måtte alle vi som er i kirken i dag finnes i vår Fars evige rike!

AMEN

1 kommentar:

leifbrandt@me.com sa...

Tusen takk Bjørn Olav for den klare forkynnelsen og jeg ber sammen med deg om at i denne tiden hvor Satan kommer med all sin makt må vi forkynne Guds makt og herlighet. Må vi vinne seier i Herens Ord og stå i striden. GUD VELSIGNE OSS OG KLE OSS I SIN KRAFT.