lørdag, august 31, 2019

Med føtter som hinden, del 1

Her om dagen kom jeg over noe Hannah R. Hurnard, som var misjonær i Israel i tiden før jødene fikk landet sitt tilbake, skrev og som grep meg så sterkt. Jeg har valgt å oversette det til norsk:

"På vår misjonsstasjon i Palestina skjedde det under morgenandakten, at vår arabiske sykepleier leste et sitat fra Høysangen: 'Hør, der er min elskede! Se, der kommer han springende over fjellene, hoppende over haugene.'  (Høy 2,8) Da hun ble spurt, hva verset betydde, så hun opp med et lykkelig, forståelsesfullt smil og sa: 'Det betyr, at det ikke finnes noen hindringer, som vår Frelsers kjærlighet ikke kan overvinne, og at vanskeligheter som er som fjell er som en landevei for Ham.'

Fra hagen bak misjonsstasjonen vår ved foten av fjellet Garisim (bildet) kunne vi ofte legge merke til hvordan gasellene sprang oppover fjellsidene: de sprang fra klippe til klippe med stor ynde og dyktighet. Deres eksempel var et vakkert eksempel på en jublende letthet, når de overvant hindringer uten tilsynelatende anstrengelser. 

Vi, som elsker kjærlighetens Herre, og som ønsker å følge ham, lengter inderlig etter den kraft, som på samme jublende og triumferende måte kan overvinne alle livets vanskeligheter, prøvelser og konflikter. Å lære hemmeligheten ved 'et seirende liv' har i alle generasjoner vært et hjerteønske for dem som elsker Herren. Vi føler, at vi kunne gi alt, om vi bare i praksis kunne leve i kjærlighetens og seierens fjell-land her på denne jord og i dette liv, alltid i stand til å reagere mot ondskap, prøvelser, sorg, smerte og alt galt på en slik måte, at det ble overvunnet og forvandlet til noe, som for evig ble til pris og ære for Gud. Som kristne vet vi, ihvertfall i teorien, at det ikke finnes noe 'tilfeldig' for et Guds barn, at selv det mest urettferdige og grusomme, såvel som alle meningsløse og ufortjente lidelser, er blitt tillatt av Gud, som en vidunderlig anledning for oss til å reagere slik, at vår Herre og Frelser bli istand til litt etter litt å virke sin egen kjærlige natur i oss.

fortsettes

Ingen kommentarer: