Et glimt av bønnelivet til døperen Johannes

I dag, på St.Hans aften og den derpå følgende St.Hansdagen, minnes vi døperen Johannes. Vi trenger nok mer enn noensinne å minnes denne ildprofeten og botspredikanten, forløperen for Kristus. I år har jeg vært opptatt av en side av hans liv og tjeneste, vi sjelden hører noe om, nemlig hans bønneliv.

Når en av Jesu disipler kommer til Jesus og sier:

"Herre, lær oss å be, slik som Johannes lærte disiplene sine," (Luk 11,1)

så må jo det bety at døperen Johannes satte en standard, han var selv et levende eksempel på hva et liv i bønn betydde. Døperen Johannes ba, og mennesker som oppholdt seg i hans omgivelser ble så grepet av det de sa at de ville lære av hans måte å leve på, og gjøre det på!

Jesu disipler hadde sett et bønneliv kroppsliggjort! Vi trenger rollemodeller, og vi lærer best å be ved å omgås mennesker som ber, som har gjort seg erfaringer med  Gud. Det er ikke slik at vi kan lese oss til alt i Guds rike. Vi må gjøre oss våre  egne erfaringer.

Men det var ikke bare på bønnens område døperen var et eksempel. Han var også et eksempel når det gjelder en annen av de åndelige disiplinene, nemlig faste. Det er veldig interessant det eksemplet som gis om dette i Luk 5,33:

"De sa til ham: Johannes' disipler faster ofte og holder bønner. Det samme gjør fariseernes disipler...."

Med andre ord: Johannes og hans følgesvenner de levde i bønn og faste, og deres liv ble et eksempel for andre.

Vi trenger også tydelige læremestere når det gjelder det å be. Dessverre er dette for enkelte nærmest en uhørt tanke, for be, ja, det kan de! Men Jesu disipler var ydmyke nok til å si: "Herre, lær oss å be!" Vi må gå i bønnens skole, og noen har gått noen klassetrinn over oss!

Heldigvis er det slik at denne bønnetradisjonen er i ferd med å bli gjenoppdaget i vår tid. Den tidlige kirken overtok denne tradisjonen, som går ut på at man ber Salmenes Bok, fra kirkens eldste bror, jødene. Det er jo også denne tradisjonen som døperen Johannes sto i. Både døperen Johannes, Jesus og hans disipler ba de gammeltestamentlige bønnene fra Salmenes bok. Det nye testamente vitner om hvordan de første kristne, i fellesskap eller hver for seg, ba ved bestemte tider. Bare la meg nevne disse eksemplene her:

"Peter og Johannes gikk sammen opp til templet ved bønnens time, som var den niende." (Apgj 3,1)

"Dagen etter, mens de var på vei dit og nærmet seg byen, gikk Peter opp på taket for å be. Det var omkring den sjette time." (Apgj 10,9)

"Men ved midnattstid holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud..." (Apgj 16,25)

Johannes dro ut i ødemarken for å be, og faste. Der - i ødemarken - skapte han en form for en kommunitet. Her samlet han sine disipler og lærte dem bønnens og fastens disipliner. Så er da også døperen Johannes, og Jesus selv, de fremste eksempler for de første kristne som dro ut i den egyptiske ørken for å gjøre som sine store forbilder.

Bildet viser en russisk poustinia, et tilbaketrukket sted for bønn.