Nå begynner nordmenn flest å merke dyrtida. Norge har gjort seg helt avhengige av import av matvarer, og med svært svekket kronekurs, merkes dette godt på privatøkonomien. Men det er ikke bare økte matvarepriser som er utfordrende. Dyrtida har blottlagt hvor sårbare Norge er i tilelle krig, naturkatastrofer, klimaendringer og andre uforutsette ting. I flere år nå har jeg opplevd hvordan Herren har drevet meg til å be for norsk landbruk, kornlagre og økt selvforsyning. Og jeg vil gjerne ha flere forbedere med meg.
Denne fredagen skal næringspolitikerne på Stortinget diskutere årets jordbruksoppgjør. Og de har noe snakke om! Det er nemlig langt frem før vi verdsetter hva norske bønder gjør. I 2020 var median årsinntekt i jordbruket 212.200 kroner. Timelønna justert for sosiale utgifter og kapitalavkastning er 41 kroner. Hvordan har norske politikere tenkt at de skal rekruttere nye bønder og sikre vår matproduksjon, med slike lønninger?
Resultatet er at norske gårdsbruk legges ned. Faktum er at tre av fire gårdsbruk har bliitt lagt ned de siste 50 årene.
Bøndenes fremtid blir bestemt av jordbruksoppgjøret. Selv om årets oppgjør er historisk nøyt, er det et godt stykke vei før selvffyrsyningsgrad er sikret, nye kornlagre bygget og bøndene er verdsatt som de samfunnsbyggere de er.
Kristenfolket kan bidra på flere måter. Vi kan fremsnakke og velsigne norske bønder - det trengs. I årevis har vi hørt myten om grådige bønder. Dette må det bli slutt på.
Og vi kan be. Når ba du sist for den norske bonden, for norsk landbruksproduksjon, og når var siste gangen du velsignet en bonde i nærheten av der du bor? Kanskje vi har sluttet å be: Gi oss i dag vårt daglige brød? Er det da noe rart at det blir som et blir?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar