I dag (9. juni) er festdagen til hellige Columba, som er en mektig skikkelse i historien til den irske og skotske kirken. Han er en av mine favoritt blant de keltiske hellige. Jeg elsker hans frimodighet og lidenskap matchet av en energi til å forkynne Kristus og vinne tilbake/forløse de som lever som fanger i åndelige lenker.
Bruce Ritchie påpeker i sin utmerkede bok om Columba at mange av de keltiske hellige ble inspirert av klosterskriftene til John Cassian som tydelig la ut en teologi om åndelig kamp, om lys som overvinner mørket. Ritchie underbygger denne ideen om Christus Victor som det dominerende temaet som motiverer Columba. Han skriver:
"gjeldsmotivet er ikke fraværende (en referanse til substituerende forsoning), men gjeldsmotivet er lagt inn i den mer grunnleggende ideen om Kristus som plyndrer fyrstedømmene og maktene (en referanse til mørkets verk) ....den virkelige driveren som underbygger Cassians (og derfor Columbas) teologi er engasjement med Satan. Kristus ransaket Satans rike...så Kristus grep og befridde dem som var under Satans slaveri." s328
Columba ankom Skottland med denne dominerende ideen i tankene, for å vinne tilbake det Kristus allerede hadde vunnet på korset, for å "plyndre fyrstedømmene og maktene" som hadde ulovlig tilgang til en nasjons sjel.
Jeg vet for noen at dette militære språket er vanskelig, men Columbas verden var en verden av stammekrigføring, med å konkurrere riker og forsvare territorium (ting har ikke endret seg så mye!).
Hva kan være den moderne ekvivalenten? Ønsker vi å forløse mennesker fra åndelig mørke (inkludert åndelig gråhet), fra avhengighet, gjeld, ødelagte forhold, åndelig fattigdom? Ber vi for sunne og åndelig fruktbare fellesskap i stedet for angsten som griper så mange?
Jeg er overbevist om at Columba fortsatt er et lys i mørket, en modell for den moderne verden, og han kan inspirere oss til å finne nye måter basert på gamle måter.
- Scott Brennan, Lindisfarne/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar