"Han er bønnen, ikke bare Den Ene det bes til"

Jeg lar meg fascinere og kjenner jeg blir djupt grepet av historien om den bittelille kommuniten 'The Community of The Transfiguration'. De var aldri flere enn fem medlemmer, for det meste, bare tre. Men det lille anglikanske bofellesskapet i franiskansk tradisjon øvde likevel stor innflytelse. De fikk bety mye blant gruvearbeidere i den lille skotske landsbyen Roslin, og i bofellesskapet var det alltid plass rundt middagsbordet til en hjemløs, en spørrende og søkende sjel, en pilegrim eller en veifarende fant - og et rom sto klart for den som trengte en seng for natta. 

Han som grunnla kommuniteten i Roslin var Roland Charles Walls (bildet), eller fader Roland, som er mest kjent under: teolog og eneboer. Den forunderlige historien om denne lærde professorens liv begynner på klippeøya Patmos i Egeerhavet, der den profetiske seeren og apostelen Johannes ble forvist i ssin tid.

Det var nemlig her han traff på en annen eneboer, en munk som holdt til i en grotte på øya. Roland Wells, opprinnelig en anglikansk prest som søkte stillheten og ensomheten for å be, forsøkte å komme i kontakt med ham. På stranda kom han først i kontakt med noen kvinner som hadde snakket med munken, men de fikk ikke noe utav ham. De synes bare han var en merkelig fyr.

Så satte Roland Wells seg ned på stranda og munken satte seg ved hans side. Ingen av dem sa noe. Slik satt de lenge. Wells trodde ikke han heller skulle få noe ut av denne munken, så han ga opp. Når Roland Wells ville reise seg la denne munken hånden sin på hans skulder og sa:

"Den som lener seg til Jesu bryst kjenner hjerteslagene, Guds hjerteslag."

Den setningen forandret livet til Roland Wells fullstendig.

Som i en åpenbaring oppdaget han hele hemmeligheten til et liv levd i Guds nærvær. Et slikt liv leves sammen med Jesus stadig lyttende til Jesu stemme.

Fader Roland ble en gammel mann. Hele 92 år. Han ble født 7. juni i 1917 i Bembridge på Isle of Wight, og døde 7.april i 2011 i Edinburgh. Hans død etterlot et stort gap i Skottlands åndelige og økumeniske liv. Han var en mann med en stor innflytelse, men også et menneske som skydde rampelyset. Han likte å trekke seg tilbake. For å leve i bønn. Da ville han helst ikke bli forstyrret.

The Community of the Transfiguration, var en kommunitet som i mer enn 50 år levde et liv i bønn. Nå skal du i stikkordsform få del i noe av det de lærte om et bønnens liv, her i min oversettels: 

* Åndelig læring kommer ikke primært fra ting vi har lest men fra ting vi har levd.

* Teologisk læring handler om å lære for å leve - ikke erverve oss evner for å ha et yrke, men evner for livet selv.

* Genuin livsmestring kan ikke hentes fra bøker alene eller kun fra oss selv - det handler ikke bare om å innhente informasjon eller dele idealisme - men finner sted i et virkelig, levende fellesskap, i relasjon til andre.

"Hvis du ønsker å finne ut hva du tror, finn ut hvordan du ber. Hvis bønnestedet ditt er adskilt fra arbeidsbordet ditt, har noe gått galt. Vi kan be om alt, selv hvor dumt det enn høres ut."

"Bønn er en farlig aktivitet, for hvis du ber Kristi bønn, trår du utenfor deg selv og utenfor din egen vilje. Bønn er å gjøre vår avhengighet av Gud til en kjærlig avhengighet."

"Gud ønsker at du skal eksistere med Ham, i den grad vi eksisterer i det hele tatt, er da vi er i Ham. Kristus har tatt på seg vårt bønneliv. Han er bønnen, ikke bare Den Ene det bes til."