Som vi så i forrige artikkel er forkynnelsen av Jesu soningsdød og Hans oppstandelse det helt sentrale i apostlenes lære. Vi ser dette veldig tydelig i Peters pinsepreken:
"Israelittiske menn, hør disse ord! Jesus fra Nasaret var en mann utpekt for dere av Gud ved kraftige gjerninger, under og tegn som Gud gjorde ved ham midt i blant dere, som dere selv vet. Han ble forrådt etter Guds fastsatte forutviten, og dere slo ham i hjel idet dere naglet ham til korset ved lovløse menns hender. Ham reiste Gud opp, idet han løste dødens veer. Det var umulig for døden å holde ham fast." (Apg 2,22-24)
Vi ser eksempler på det samme en rekke steder i Apostlenes gjerninger, så vi kan slå fast at forkynnelsen om Jesu død og oppstandelse er en integrert del av det som benevnes som Apostlenes lære.
I forrige artikkel nevnte jeg 1.Kor 15,1-4 som eksempel på det som omtales som "den overleverte tro." Et annet eksempel er 1.Tim 3,16:
"Og det må alle bekjenne, - stort er gudsfryktens mysterium: Gud åpenbart i kjød."
Inkarnasjonen - dette at Gud i Kristus ble menneske er en del av den apostoliske lære. Når noen i vår tid påstår at Jesus ikke er Gud, så kan vi avvise dette med å henvise til at en slik påstand strider om apostlenes lære. Apostelen Johannes skriver jo også svært så tydelig i sitt evangelium:
"I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud... Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss. Og vi så hans herlighet, en herlighet som den en enbåren Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet." (Joh 1,1 og v.14)
Så langt kan vi altså konkludere:
Apostolisk lære er forkynnelsen av:
1) Jesu soningdød
2) Jesu oppstandelse
3) Inkarnasjonen - Gud åpenbart i kjød, det vil si Jesus.
(fortsettes)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar