21. mai får Norge en ny grunnlov. Fra da av har landet vårt ingen statsreligion. Det burde glede alle som tror på den frie, selvstendige kristne forsamlingen, slik den beskrives i Det nye testamente. Selv de som representerer Den norske kirke sier at de 'ikke vil savne den gamle paragraf 2 som innebar at staten var bundet til en bestemt kristen troslære'.
Så skulle man tro at alt var bare fryd og gammen. Men sjelden har vel hardere ord blitt felt over kristne medsøsken som i denne saken. Frontet av Kristent Samlingsparti blir hele grunnlovsendringen karaterisert som et 'statskupp', som 'avkristning' av landet, og Ludvig Nessa går så langt som å si at 21. mai kommer til å bli verre enn 9.april 1940 og 22. juli massakren! De som måtte mene noe annet enn dette blir av motstanderne av grunnlovsendringen karakterisert som 'landssvikere', 'forrædere' mot Gud og Norge. Det er skremmende å se at enkelte av tilhengerne av den gamle grunnlovsteksten uten å nøle bruker de samme ordene som en viss massemorder. En av de som bruker sterkest ord skriver:
"Folket blir lurt og islam inntar posisjon skritt for skritt. Naivitet
utkonkurerer stanhaftighet og tro. Kristendommen får sterk konkuranse av
multikulturalismen, der de inntar Lover og land sakte men sikkert
skritt for skritt. Humanismens naivitet blir et redskap
for islam og de vil til syvende og sist bli et offer for dem. Får
multikulturalismen fotfeste, blir humanismen feid av banen. Våkn opp
humanetikere! Våkn opp kristne! Naivitet for multikulturalismen og deres
avguder vil legge en sløvhetens ånd over alt folket og de vil
sannsynlig bli en del av den. Grunnloven må ikke rokkes og
"moderniseres". La oss reise oss mot avkristningen av Norge".
Vedkommende snakker om også om 'onde åndsmakter som får lovfestet spillerom i vårt land'.
Andre snakker om at pastore, prester og forstandere som er for grunnlovsendringen er som modene Ba'als profeter!
Hva saken dreier seg om:
Dette handler ikke om - som det feilaktig påstås at Islam likestilles med kristendommen, eller at Jesus forsvinner fra Grunnloven. Har disse som påstår dette i det hele tatt lest paragraf 2 i Grunnloven, slik den står? Og forslagene til grunnlovsendringene? Det er nesten så man er fristet til å tro at de ikke har det.
Grunnlovens paragraf 2 lyder i dag:
"Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende sig til den,
ere forpligtede til at opdrage deres Børn i samme".
Dette endres til:
«Værdigrundlaget forbliver vor kristne og humanistiske Arv». I tillegg gis Grunnloven et formål: «Denne Grundlov skal sikre Demokrati, Retsstat og Menneskerettighederne.»
Grunnlovsendringen innebærer at det er Luther som forsvinner, ikke Jesus!
Svein Arne Lindø, leder i Kirkerådet, skriver klokt om det som nå skjer:
"Kirken kommer ikke til å savne den gamle § 2 som innebar at staten var
bundet til en bestemt kristen troslære. De nye formuleringene kombinerer
på en god måte en henvisning til vår kristne arv og
menneskerettighetene. Slik jeg ser det, er Norges kristne forankring
minst like sterk med den nye formuleringen av § 2 i Grunnloven. Dessuten
skal kirken stå i første rekke for å forsvare enkeltmenneskers rett til
beskyttelse og verdige liv, også om de ikke tilhører kirken.
Vi må bekjempe vrangforestillinger om at "de norske verdiene" er truet av et åpent fellesskap med respekt for mangfoldet.
Endringene
i Grunnloven påvirker relasjonen mellom kirke og stat her i landet. Vi
får en Grunnlov som tydeligere ser på Den norske kirke som det
trossamfunnet den alltid har vært. Men lovformuleringer vil ikke avgjøre
kristendommens fremtid i Norge. Levende menigheter skapes av levende
mennesker som følger Mesterens oppfordring om å følge Ham".
Det er kanskje på tide for enkelte å besinne seg, og tenke seg litt om, og være litt mer forsiktig med ordbruken.
9 kommentarer:
Du er jo ikke i det hele tatt inne på hva det såkalte statskuppet dreier seg om.
Det dreier seg om at Grunnloven § 112 ikke aksepterer endringen.
Selv begrepet statskupp har ingen ting med om man er enig i endringen, eller om den fører til mer avkristning eller ikke.
Men når man snakker om sidesporet avkristning: Hvorfor i all verden skulle dagens regjering være med på en endring som ikke begrenser den kristne infytelsen. Og hvorfor applauderer det relativt totalitære humanistiske forbund.
Når du drar inn "kortet" massemorderen, så går du mye lengre enn de fleste i å karakterisere medkristne. Selvsagt innser du at alle på høyresiden har fragmenter av massemorderens ideologi, helt uten å være noe annet enn fredelige mennesker som tar uendelig avstand fra massemorderens grusomhet.
Til slutt skriver du: Det er kanskje på tide for enkelte å besinne seg, og tenke seg litt om, og være litt mer forsiktig med ordbruken.
Dobbelmoral var ikke populært hos Jesus.
La meg si dette først: Det hadde vært hyggeligere å samtale med noen som er åpne med hvem de er. Det er vel ingen ting i innlegget ditt som gjør at du må være anonym?
La oss ha èn ting klart for oss: Kirkemøtet og kirkelige utredninger har vært pådrivere for endring av Grunnloven og for en nyordning av forholdet mellom stat og kirke. Fordi kirken vil bli herre i eget hus, og ikke en statlig styrt kirke. Og fordi det ut fra en prinsipiell religionsfrihetstenkning blir forstått som helt feil å ha en statsreligion.
For meg er det dette som er den viktige siden av det som skjer 21.mai. Dette er det bred enighet om i Stortinget. Noe 'statskupp' er det selvsagt ikke.
Jeg skriver at en del av argumentasjonen som brukes fra tilhengene av paragraf 2 ligner på den som en viss massemorder benytter. Jeg er skremt av ordbruken. Blant annet av ordet 'multikulturalismen'. Guds rike er et flerkulturelt rike, og den Jesus vi tror på har kalt oss til å elske alle mennesker.
Det var ikke meningen å være anonym. Uten at det har noe med saken å gjøre.
Du svarer heller ikke på problemstillingen jeg skiserte.
Det er ikke ditt interesseområde som avgjør om det teknisk sett er statskupp eller ikke. Men det faktum at § 112 ikke åpnet for såkalt humanistisk stat eller et utvannet kristenbegrep.
Skal man gjøre endringer i en Grunnlov som Grunnloven selv sier nei til, eller som er tvilsomme ut fra Grunnloven, så burde folket fått vært med å avgjøre dette i en folkeavstemning. De folkevalgte kan ikke bare tilsidesette de lover som begrenser hva de kan gjøre. Slik er det ikke meningen at vårt politiske system skal fungere.
At du og jeg er på vær våre områder uenige i vårt politiske system (jeg mye mer enn deg!) endrer ikke dette.
Det er vel kun noen få som vil bruke benevnelsen 'statskupp' om dette. Så vidt meg bekjent er dette noe samtlige partier på Stortinget er enige om, og dette er en sak som har vært til behandling i svært mange år. Jeg tror helt tilbake til 2005.
For meg er stat og kirke noe som ikke hører sammen. Det er en fremmed tanke for Det nye testamente, og den tidlige kirken. Jeg er tilhenger av en fri, selvstendig kristen forsamling. Og jeg er tilhenger av tros- og samvittighetsfrihet. En statskirke er en arnarkronisme som hører en totalitær tid til. Den har vært en av de sterkeste pådriverne til forfølgelse av annerledes troende. Hva Norge angår så vil jo ikke Det Norske kirke selv ha en statsreligion.
Jeg er også helt for en kirke som ikke styres av staten. Det har imidlertid ikke noe å si for hvor vidt det er korrekt å bruke begrepet "statskupp".
De kristne har fått en gulrot - frie kirke - og aksepterer derfor ulovlige endringer i Grunnloven, som kompromiss. Deretter bortforklarer man baksiden av medaljen.
Hvor mange som har utredet, hvor lenge, om det er Stortinget etc etc, har heller ikke noe å si.
Det eneste som har noe å si for lovligheten er hva Grunnloven § 112 sier. Hva mente Eidsvollsmennene med § 112 - DET er saken.
At du og jeg og Stortingsflertallet ikke er enige i § 112, har ikke noe å si for hva den paragrafen betyr. Den betyr det den betyr helt uavhengig av diverse flertell, behandlingslengde etc etc.
Selvsagt er den kristne troen flerkulturell. Den er imidlertid ikke muslimsk eller humanistisk i meningen til Human Etisk forbund. Det handler om å gjøre Norge mindre kristen ved hjelp av fremmed religion og ikke-kristen filosofi og ideologi.
Dagens flerkulturelle begrep inneholder ikke bare flere kulturer men også flere religioner med selvmotsigende ideer for når man griper til makt, eller bruker voldsmonopolet (politiet).
Disse problemstillingene kan ikke avfeies med sannheten om at den kristne tro er flerkulturell. DET flerkulturelle begrepet er ikke identisk med hvordan begrepet brukes i samfunnsdebatten. Når ordene får flere betydninger, blir det raskt begrepsforvirring og skinndebatt.
Det skal være lov å debattere problemstillinger rundt det flerkulturelle samfunn uten å bli klistret til en massemorders bruk av det begrepet.
Det konstitusjonelle overlater jeg til de juridiske ekspertene. Har du kompetanse på det? Jeg forholder meg til at denne saken har vært debattert og utredet siden 2005. Og jeg forholder meg til at et samlet Storting stiller seg bak. Det har vært få protester. De kommer fra små særgrupper i samfunnet.
Nå kan ikke et stykke jord bli kristen. Det kan kun mennesker. Bare de kan bli født på ny. En levende tro kan bare leves av levende mennesker i en levende menighet.
Vi lever i et flerkulturelt samfunn. Skal vi drive misjon i andre land, hvilket er vårt kall som kristne, kan vi ikke kreve å få drive vår virksomhet der og bygge kirker, hvis vi ikke samtidig tillater at det f.eks bygges moskeer her.
Og fremmede religioner og hedenskap levde de første kristne med under Romeriket, og det har vi også levd med og lever med i Norge. Ingen blir vunnet for Guds rike ved tvang eller ved lov.
Hehe. Tror IKKE vi skal overlate til dagens juss å tolke bort opplysningstidens idealer, liberalismen som fulgte av den og hva slags kristen tro man hadde i 1814.
Hadde Grunnlovens ånd og prinsipper vert det som styrte lovverket, så hadde man ikke hadde dagens ekstremt vanskelige juss, som selv ikke jussekspertene klarer å forholde seg til. Jussen er en mindre salig blanding av forskjellige motstridende ideologier som gjerne er i kamp mot den liberalisme, kristen tro, maktfordeling, etc som var inspirert av opplysningstidens idealer i 1814. Mye av de samme idealer gav oss USA med sin Grunnlov.
I Vesten- og Europa spesielt, med Norden i ledelsen, rives dette. Kristne er delvis med på det.
At det også kommer noe godt ut av det, nemlig at den politisk ødelagte kirken får frihet i de åndelige ruinene av det som en gang var, er bra.
Neste trekk fra staten (de rødgrønne) er kanskje å begrense økonomien i en kirke full av kirkebygg uten penger til vedlikehold? Da blir de vel lagerplasser og mye annet vi så i Sovjet.
Fra en "vekkelseskristen" synsvinkel så betyr det ikke mye. Vekkelsen er på vei uansett. På TROSS av ca 50 år med uærlige og likegyldige norske kristne. (Mange hederlige unntak!)
Men det er en annen debatt - fra pinsebevegelse og de evangeliskes loviskhet til selvsentrerte og/eller kranglevorne fornyelsesbevegelser. ;)
Det juridiske ved dette overlater jeg til de som har kompetanse til det, og i Norge har vi en rekke gode jurister. Jeg tilhører en kirkelig tradisjon hvor vi er vant til å finansiere det som hører den kristne forsamlingen til selv. Slik det var fra begynnelsen. Før den kristne tro ble statens religion. Jeg tror ikke det fører noe godt med seg at den lokale menigheten skal gjøre seg avhengig av staten.
Legg inn en kommentar